Lørdag 16. september var det klart for trening for syklistene i lagtempoløypen fra Ravnanger på Askøy til Festplassen. Det ble også trening for oss i arenariggen på rutinen som skulle gjennomføres daglig med å stenge løypen om morgenen for konkurransene og åpne for trafikk etter at konkurransene for dagen var avsluttet. Vi (skiltteamet) hadde ansvaret for strekningen fra Sandviken til Byporten, og fikk etterhvert god dreis på stenging og åpning, med god hjelp fra politi, blide løypevakter og til og med en taxi sjåfør.
Det var et yrende liv langs løypene, selv lenge etter at konkurransene var ferdig. Her en gjeng vi møtte på Askøy flere timer etter lagtempokonkurransen var ferdig og en gjeng i Sandviken, som like godt hadde tatt i bruk gaten til fest.
På Rong i Øygarden var det pyntet til fest.
Politiet koste seg også.
Til et VM kommer det deltakere fra hele verden. Juniorer fra henholdsvis Finland og Etiopia varmer opp til temporitt.
Det ble brukt mange forskjellige løypetraséer under VM, noe som gjorde at vi måtte rigge om daglig, og fordi det i stor grad ikke var anledning til å jobbe i løypene når det pågikk konkurranser, ble det mye kvelds jobbing. Den største utfordringen hadde vi kvelden/natten før temporittet til Fløien, spesielt med oppsettingen av avstandskiltene i skrånende terreng på begge sider av veien opp til Fløien.
Det ble mange improviserte fundamenteringer, og natt før vi var ferdige.
Løypen til Fløien ble klar og stjernene kunne starte fra Grieghallen som planlagt, Eddie the Boss og Chris Froome:
Tom Dumoulin, som vant, og Tony Martin:
Lurer på hva gamle Edvard synes om alt oppstyret.
I Øygarden måtte skiltene sikres mot velting pga. vind.
To av Norges sprekeste møttes i Grieghallen.
Thor hadde kommet helt fra Monaco (eller Grimstad), så når han spurte om å få ta bilde med meg, kunne jeg ikke annet enn å si ja.
Andre hyggelige vi møtte i resepsjonen i Grieghallen.
Var det motorsykkel løp eller….?
Vi fikk utdelt Ola pakker til frokost og lunch for daglig påfyll av energi. Det var to alternativer, rød og blå.
De som pakket hadde det tydeligvis travelt. En morgen jeg skulle ta en bit av skiven med karbonade og hvitost, smakte det litt rart. Da lå mellomleggspapiret der hvitosten skulle vært og hvitosten lå som mellomleggspapir oppå skiven med leverpostei.
Lunch på lageret.
De fleste dager fikk vi ikke tid til å spise middag i teltet på Festplassen og da ble det Ola middag i stedet.
Daglig pause med kaffe og rosinbolle.
En av de siste dagene tok vi turen opp på Minde for å se på syklistene passere på vei mot Landås. Sigdal Kjøkken hadde satt ut stoler utenfor butikken, og det var godt å sette seg ned. Vi hadde ikke sittet lenge før en hyggelig ung dame kom ut av butikken og serverte oss kaffe og hva annet – rosinboller selvfølgelig.
Det kom etterhvert frem at hun var fra Estland, og litt senere fortalte hun at hun hadde flyttet til Bergen fordi hun hadde møtt bergensgutten Anders. Vi takket for kaffen og rosinbollen, og fikk oss en haneblund på lageret før løypen skulle åpnes.
Sykkel VM ble avsluttet med høydepunktet Fellesstart for Menn og en fantastisk folkefest langs løypen i Øygarden, på Sotra og i Bergen.
Vi startet nedriggingen på Rong mens syklistene holdt på med de 12 rundene i rundløypen i Bergen, men var tilbake i by’n og fikk med oss de siste rundene og den spennende innspurten. Og straks Peter Sagan var ferdig i doping kontrollen, startet vi nedriggingen i Bergen.
Var litt treg og fikk bare tatt bilde av ryggen til vinneren (Peter Sagan), men greit nok – det er jo det konkurrentene hans stort sett ser også.
Mye ble rigget ned søndag kveld og natt, og tirsdag ble det siste publikumskiltet tatt ned på Vågsalmenningen. Det måtte feires – selvsagt med kaffe, rosinbolle med smør og brunost og
To fantastiske uker var over. Ville vi gjort det igjen? I alle fall jeg.
Skiltteamet fra høyre: Åge Wedøe – Kåre Bondevik – Bjørn Tore Wiik
Takk for oss!
Bestepappa 