Fredag 4. mai 2018.
Dagen er kommet for å starte hjemreisen, først 4 timer med buss til Barcelona:
hvor vi skal overnatte til i morgen.
Torsdag 3. mai 2018.
God start med frokost i leiligheten:
Et gammelt elveleie er gjort om til et grønt belte (park), som går gjennom Valencia, med gangstier, sykkelstier, lekeplasser, fontener, trimapparater osv. Et flott område å være i for byens befolkning og turistene:
Etter en rolig tur på sykkelen, der vi bl.a. besøkte Valencias hjemmebane Mestalla:
myket vi opp våre stive lårmuskler med en liten løpetur og litt trim i det grønne:
Onsdag 2. mai 2018.
Feriedag i Valencia. Sol og 25°C. Sykkelen bragte oss rundt i byen forbi flotte broer og bygninger:
På bystranden ble det en frisk dukkert i Middelhavet (Ja da, jeg vet vi er bleike, men vinteren har vært lang):
Og så ble det tid til å slappe av:
Tirsdag 1. mai 2018.
Arbeidernes dag og bare sjarmøretappen gjenstår til Valencia. Vi tråkket av gårde i sol og 14 °C:
Siste kaffestopp før Valencia. Guttungen feirer med en mild cigarillo:
I halv totiden var vi fremme i Valencia. Guttungen var fornøyd:
Mandag 30. april 2018.
Etter en god frokost, sa vi takk for oss til verten Pepe, på det koselige hotell Albin:
Motvinden var borte, og det var også bakkene. Turen gikk på småveier med lite trafikk, gjennom oliven- og appelsinlunder avløst av koselige småbyer. Syklingen gikk lett og når vi stoppet for dagen i byen Pucol, hadde vi lag bak oss 79 km.
Søndag 29. april 2018.
Årets hardeste etappe startet på kuperte småveier ut fra Peniscola, gjennom et pittoreskt landskap. Ganske raskt kom vi inn på grus- og betongveier med tildels svært grovt underlag:
Motvinden kom etterhvert opp i 10 m/s og vi måtte trø i nedoverbakkene. I den lille byen Benicassim ble vi enige om det var nok for dagen, selv om vi bare hadde syklet 57 km. På vei ut fra hotellet for å spise middag, kom vi over denne livlige gatefesten, artig:
Lørdag 28. april 2018.
Vårt hotell og rom i Deltebre:
Flott å tråkke rolig avgårde og kjenne stivheten fra gårsdagens etappe forsvinne fra beina. Artig bro på vei ut av Deltebre:
Fasinerende å sykle med store rismarker på begge sider, dyrket opp med bruk av milevis med grøfter og store og små vannkanaler, der vadefuglene fylte kråsen med alle slags godsaker:
Vi la Ebrodeltaet bak oss og etter 53 km var vi i Peniscola, en sjarmerende liten by med kos både på land og strand:
og en imponerende borg:
Fredag 27. april 2018.
Vi startet dagen rolig med laaaang frokost på hotellet:
Litt ablegøyer underveis:
Til lunch, sjømat i L’Ampolla:
Turen gikk videre langs Middelhavskysten, fra sykkelsti til strandsti:
Nå syklet vi inn i deltaet som er dannet ved utløpet av elven Ebro, på stille grusveier omgitt av våtmarksområder der fuglene priset våren:
Dagens etappe endte i Deltebre, en by midt inne i deltaet, etter 63 km.
Torsdag 26. april 2018.
En litt sen start i dag, men 10:30 var syklene pakket og vannflaskene fylt:
I fint sykkelvær, 22 °C og lite vind, gikk turen videre mot Tarragona. Historiske monumenter langs veien. Det til venstre er fra 1. århundre og står på FNs verdensarvliste:
Ut på ettermiddagen, etter 62 km, var vi fremme i Tarragona og tilbake til Middelhavet, flott syn:
Etter en god dusj på hotellet, gikk vi for å få oss litt mat. Vi fant en tapas bar som praktiserte omvendt spiseplikt. For hver tapas vi bestilte, måtte vi bestille et glass rødvin:
Vi var fornøyd etter 3 tapas.
Et slag biljard på hotellet:
Så var det tid for å hilse på Ole Lukkøye.
Onsdag 25. april 2018
Vi landet i Barcelona ca. kl. 12:30, etter en behagelig reise med Kjosbussen fra Bergen via Oslo. I to tiden var syklene sammenskrudd, sykkeltøyet kommet på og vi var klar for 6. etappe av Tour de Iberia. Fra venstre Hans (selvutnevnt kaptein, litt røff i kantene etter en tøff oppvekst på Efteløft, men rettferdig), i midten Rolf (kalt Guttungen pga sin unge alder, med et kulturelt tilsnitt fra sin oppvekst i et møblert hjem i Tønsberg) og til høyre Bjørn Tore (fotograf og altmuligmann, sterk og tilpasningsdyktig etter å ha vokst opp på Landås på 60-tallet).
Vi hadde valgt en rute litt inne i landet som startet med kraftig stigning opp til 500 m. Viktig å fylle på med vann og energi:
Midt i stigningen dukket denne idyllen opp. Hvorfor ikke en kaffepause, og en heftig diskusjon om??:
Vi gjorde oss ferdige med stigningen og turen gikk lett videre. Etter 620 høydemeter og 45 km, var vi fremme i Vilafranca del Penedes, aaaahh:
Vi hadde alle stått tidlig opp. Etter middag og ett glass rødvin, God natt 😎
Bestepappa 