Etter to års opphold pga. Korona, kunne vi endelig vende nesen mot Spania og fortsettelse av Tour de Iberia. Vi regner med å ha 2 etapper igjen, i år og neste år, før vi er tilbake i Faro helt øst på Algarvekysten der vi startet i 2013.
Mandag 13. juni. Bergen – Alicante.
Pakket og klar for avreise fra Flesland.
Noen timer senere var vi på plass i Alicante og fikk oss litt mat og drikke før sengen ventet.
Klare for Tour de Iberia 2022.
Tirsdag 14. juni. Alicante – Zenia.
Dagen startet med montering av sykkel – heldigvis ingen transportskader. Etter litt rot med navigering og posting av sykkelbager til Malaga, var vi endelig på vei ut av Alicante i 12-tiden.
Det var kjempevarmt, men vind langs kysten gjorde det levelig å sykle, og et bad i Middelhavet var herlig avkjølende.
Heeerlig!
Dagens etappe på 59 km endte med nok et bad i Zenia.
Onsdag 15. juni. Zenia – Mazarron.
En ekstrem varme med et vannforbruk på 1 liter pr mil og 780 høydemeter stigning gjorde dagen til en solid kraftanstrengelse. Premien når man endelig har nådd den siste toppen…
…er kilometervis med nedoverbakke og avkjølende motvind.
De spanske bilistene er hensynsfulle og det er satt opp skilt langs veiene med krav om at bilistene skal holde 1,5 meter avstand til syklister.
I dag opplevde vi imidlertid en bilist spylte spylervæske på oss – det viste seg å være en tysker.
Etter 87 km smakte denne godt.
Torsdag 16. juni. Mazarron – Aguilas.
En dag nokså lik gårsdagen, men bare 54 km på sykkelsetet. Dagens siste topp.
Verten på hotellet vårt mente vi var gal som syklet når det var målt varmerekord for juni.
Fredag 17. juni. Aguilas – Mojacar.
En overkommelig etappe på 44 km langs stranden, med avsluttende bad i Middelhavet.
Lørdag 18. juni – Mojacar – Carboneras.
Dagen startet med litt dekktrøbbel.
En kort etappe i dag på bare 18 km, men med en del stigning og endelig var jeg først på toppen og kunne ta bilde av Rolf og Hans når de kom etter.
Denne bukken lurte på hvilke raringer som kom forbi i en av stigningene.
Søndag 19. juni. Carboneras – Almeria
Dagen startet bra og vi spiste lunch i en koselig landsby.
Vi måtte på et tidspunkt velge mellom å sykle ulovlig på motorvei eller på grusvei. Vi valgte grusveien som etterhvert utviklet seg til et uttørket elveleie.
Det ble et slit å skubbe syklene frem i sand, grus og stein og det var kjærkomment å komme tilbake på asfalt igjen. I dag orket vi ikke å bade når vi kom frem til Almeria etter 70 km.
Mandag 20. juni. Almeria – Almerimar.
Klar for dagens etappe.
Flott å sykle og spise lunsj på strandpromenaden i Roquetas de Mar.
Etter lunsj økte vinden til 12 m/s i mot og de siste 30 km av dagens etappe på 50 km ble tøff – holdt faktisk på å bli blåst av veien av et vindkast.
Tirsdag 21. juni. Almerimar – Torre del Mar.
Enkel frokost på terrassen.
Spania har mye fint å vise frem. Men dessverre flyter det altfor mye plast og boss rundt, bl.a. i veigrøfter. Før eller siden kommer en del av dette ut i havet.
Dagens etappe ble laaang, hele 151 km. Men det skal innrømmes at 117 km gikk med buss.
Onsdag 22. juni. Torre del Mar – Málaga.
Klar for sjarmør etappen til Malaga.
En del motvind i dag også.
Vel fremme i Malaga, og en liten feiring.
Torsdag 23. juni. Málaga.
Første stopp for dagen, stranden og vårt siste bad i Middelhavet for denne gang. Betydelig kaldere i vannet her enn tidligere på turen og vi var de eneste som badet.
Tid for lunsj.
Om ettermiddagen besøkte vi Theatro Romano.
Fredag 24. juni. Málaga – Bergen.
Tidlig oppe for å rekke flyet. Venter på flytoget.
Var hjemme i Bergen 2 timer forsinket og uten bagasje, men etter en flott sykkeltur i varme Spania, spilte det ingen rolle 😊.
Bestepappa 