I år er målet å fullføre Tour de Iberia. Årets etappe starter i Malaga og ender i Faro i Portugal, der vi startet Touren i 2013. Vi har syklet en etappe på ca. 500 km langs kysten av Portugal og Spania hvert år, bortsett fra 2020 og 2021 pga. Korona.
Lørdag 22. april. Bergen- Fuengirola.
Norwegian bragte meg, sykkel og bagasje trygt til Malaga. Et par timer senere var sykkel montert og bagasje på plass, alt klart for start.

Et par timers tråkling senere var jeg fremme i Fungirola, der jeg skal møte Hans og Rolf.

Søndag 23. april. Fuengirola- Marbella.
Mye av turen i dag gikk langs stranden på tregangveier, over sand og gjennom busk og kratt.

Det smakte med lunsj underveis, akkompangert av levende musikk. Hans ville danse, men ble høflig avvist.

Utenfor vårt koselige hotell i Marbella.

Mandag 24. april. Marbella- Sotogrande.
Vi fortsatte mot vest. Flott springvann i Estepona.

Etter lunsj og noen mil til, stoppet vi i Sotogrande, der vi følte oss hjemme blant våre likemenn.

Tirsdag 25. april. Sotogrande- Gibraltar.
Turen gikk opp og ned i noen mil, før vi kunne se Gibraltar klippen i horisonten.

Noen pedaltrykk seinere var vi i Gibraltar, et lite stykke England helt sør i Spania. Og plutselig var alt engelsk: øl, penger, språk, stikkontakter og det går innenriksfly til England.
Innfarten til Gibraltar går over flyplassen og må stenges når fly skal lande og lette.

Innbyggerne på og utsikten fra Gibraltar klippen.




Hotell Bristol, telefonkiosk og fish and chips.



Onsdag 26. april. Gibraltar- Benalup.
Vi kom oss over flyplassen i Gibraltar og tilbake til Spania. I dag gikk turen innover i landet, for å unngå sykling på motorvei. Flott å finne en trafikkfri vei som dette å sykle på.

Dårlig gjort å sette ut hingsten på den ene siden av elven og hoppene på andre siden.

Innover i landet ble det mer oppoverbakker og kombinert med vindstille og 35 grader ble det en varm opplevelse. Litervis med vann seinere, var vi fremme i Benalup og da smakte denne.

Torsdag 27. april. Benalup- Cádiz.
Vi forlot vårt koselige hotell i Benalup, med turens beste kaffe så langt….

….og fortsatte over de andalusiske sletter. Også denne gangen traff vi ny varmerekord i Spania, denne i år for april. Rolf avkjøler seg med vann over hodet.

Vi foretrekker naturlig nok medvind på vår ferd. Heldigvis lager disse strøm, uansett vindretning.

Broer kan de også bygge i Spania.

I femtiden var vi fremme i Cádiz og hadde en fin kveld der.


Fredag 28. april. Cádiz – Sanlucar la Mayor.
En liten overraskelse til frokost i dag: Det er ikke lov å sykle på veien vi skulle fortsette. En alternativ vei på stranden var for risikabel med tanke på underlaget. Da ble det buss til Sevilla og litt færre km totalt sett, men mer sykling i varmen inne i landet.
På vei til bussholdeplassen i Cádiz.

I Sevilla var det fest og 38 grader.

Vi fikk oss litt mat, før vi tråklet oss et par mil videre.
Lørdag 29. april. Sanlucar de Mayor- Corrales.
Vi tok farvel med hotellet i Corrales, der vi hadde bodd sammen med 100 japanere.

Gode veier, lite trafikk og fin temperatur ga oss en fin dag på sykkelen. Storoksen heiet oss frem over denne 3,5 km lange rettstrekningen.


Storken har valgt en trygg beliggenhet, med god utsikt over området rundt.



En pust i bakken i Huelva….

…..før middag i Corrales.

Søndag 30. april. Corrales – Monte Gordo.
Klar beskjed til bilistene om å holde avstand til syklister.

Fergen som skal frakte oss fra Ayamonte i Spania til Portugal.

På fergeleiet traff vi en fransk familie, mor, far og 2 gutter på 6 og 3 år, som hadde vært på sykkeltur i 9 måneder. Far og de to guttene syklet på denne, ganske fantastisk spør du meg.

Rolf skuer over mot Portugal.

Mandag 1. mai. Monte Gordo – Faro.
Kanskje gleden skyldes at bare sjarmør etappen inn til Faro gjenstår av årets sykkeltur.

1. mai tradisjon utstilt langs veien.

En relativt lett etappe, og vi var fremme i Faro.


I Norge har vi måker. Her har de storker.


Etter vel gjennomført, unnet vi oss litt ekstra til middag.


Tirsdag 2. mai. Faro.
Tid for avslapping utenfor hotellet….

…..og hjemreise for Rolf og Hans.

Jeg reiser hjem i morgen tidlig. Nok en gang kan vi konstatere at sykkelferie er en flott måte å feriere på.
Det ble 508 km på sykkelen, og mye tid til å reflektere over hvor privilegert vi er som lever våre liv i Norge.