Lucy, pusen vår liker ikke at vi reiser på ferie og legger seg på bagasjen og vil være med.
Hos Egon og kona på hotell Solaia skal vi bo i 1 uke.
Onsdag våknet vi til solskinn. En solid Solaia frokost smakte, før vi satte kursen mot skiløypene.
Fine forhold for ski…og for helt nødvendige væskeinntak.
Litt redusert tropp i forhold til tidligere år, men humøret på topp.
Flotte naturområder.
Uten mat og drikke….det er blitt torsdag, og vi spiste lunsj på Yak place.
Etter en flott dag på ski, var vi lette bytter for denne puben i Selva sentrum.
Middag må vi også ha, her på La Bula, og det er blitt fredag.
Det kunne være litt nifst å gå ut om kvelden i Selva, her en skummel type vi møtte på vei hjem fra La Bula:
Heldigvis kan vi unngå sånne typer neste år, for Egon har visstnok planer om å begynne med middagsservering.
Lørdag var det dårlig vær. Ut fra YR meldingene kom vi til at det minst dårlige været skulle komme i Terese Johaugs favoritt høydetreningsområde (Seiser Alm), så da dro vi dit.
Etter noen få turer i tåke og yr, var det lett å enes om lunsj innendørs:
….en god beslutning.
Etter lunsj var det null sikt i løypene og en fornøyd gjeng vendte nesen hjemover:
Søndag ble det buss tur til Bolsano:
…og det var den dagen.
Mandag var solen tilbake og tre av oss tok Sella Ronde, mot solen:
Som de fleste andre dagene, ble skidagen avsluttet med en hyggelig stund i Egons hule:
Undertegnede trynte’an siste dagen og røk et leddbånd i venstre tommel:
Etter 6 uker med gips og påfølgende opptrening, er tommelen igjen klar for nye skiturer 🙂
Bestepappa 