bestepappa

Fjellkoret in New York oktober 5th – 12th 2025.

Fjellkoret has for more than one year prepared a performance called “The promised land”. The performance is based on the norwegian immigration to America. The performance starts with the song “The dream of America”. This week the dream came through and we are in New York in connection with the cellebration of the 200th anniversery of the immigration.

October 5th – Travelling to “The promised land”

Ready for travelling:

Singing 10000 meters above sea level:

October 6th – Visiting Liberty and Ellis Island

On our way:

The Statue of Liberty…

…and “Guttene”.

For the pleasure of other visitors to Liberty Island, we held a short, improvised concert:

The correct tune is important for a good start.

Annie Moore welcomes us on board the boat to Ellis Island:

On Ellis Island we had a very interesting guided tour in and around the building, where the immigrants were transported for examination. They had to have a particular amount of money and to be in good psycological and physical condition. If not, the immigrants could be refused to enter America and had to go back to the country of origin.

Among all the pictures, we found a picture of a previous edition of Fjellkoret:

Back on Manhatten it was time for dinner at Bubba Gump Shrimp Restaurant:

October 7th – Guest concert in St. Patrick Cathedral.

St. Patrick Cathedral doesn’t look so big among the tall scyscrapers on Manhatten, but inside it was impressive and beautiful:

The concert was streamed on YouTube, press the link: https://www.youtube.com/watch?v=lDqdMpAtsPE&list=RDlDqdMpAtsPE&start_radio=1

After the concert it was time for a Big Burger at Bill’s Burger and Bar:

In the evening some of us went to a karaoke bar, where we became so popular that we were strongly encouraged to come back the day after. Whether it was because of great singing or solid contribution to the bar, they didn’t tell. Maybe it was both.

October 8th – 9/11 Memorial & Museum.

When in New York, we had to visit 9/11 Memorial & Museum.

The two twin towers before and soon after the plane attacs:

One memorial site has been built for each of the two towers located in the footprint of the towers. Pools with waterfalls where the names of all who died are inscribed on the edges surrounding the pools:

The north Tower:

The south tower:

Visiting the 9/11 Museum moved me deeply and gave me chills on my back. So many impressions from remains of the towers, destroyed equipment and an exhibition (not allowed to take pictures) showing so many aspects of what happened the day of the attacs. I also learned to know that, because nobody knew what was happing and whether more attacs would come, people wanted to get away from Manhattan. A message was sent to all boats on Hudson and East river and 500.000 people were evacuated from Manhatten with boats in 9 hours.

Remains of the towers:

Destroyed fire truck:

Motorcycles used in a memorial ride between the three places that were attacked in Pennsylvania, Pentagon and New york, each with a special history connected to 9/11:

A new subway station built with a roof shaped as a dove of peace, outside and inside:

October 9th – Celebrating 200 years of immigration.

Waiting for the subway that shall take us to Pier 16 and Fjellkoret arriving there:

Preparing to sing, waiting for our crown prince…

…and finally he is there, but???… he looks a little distracted..

…. and he leaves in the direction of the stand of Sjømannskirken after our first song. Maybe he was hungry and wanted another waffle with brown cheese?

Anyway there was still a big enthusiastic audience and we carried on with our performance, Ine telling about Fjellkoret and our Crossing 200 project:

The boat Restauration arrives:

The Crown Prince gave his speech…

…and then it was time for a dance:

Smiling representative for Norsk Sjømat, relaxing Fjellkoret singers and Brooklyn Bridge:

After the celebration it was time for dinner in the oldest restaurant in New York, Fraunces Tavern, which was frequented by George Washington:

In the evening I had the pleasure to go to Madison Square Garden to watch an NBA basketball match between New York Knicks and Minnesota Timberkwolves:

Basketball is a small sport in Norway, but a big sport in America, and one of the largest in the World with 450 million performers, compared to football with around 265 million performers, and as you can see from the pictures, there was also a hudge crowd in Madison Square Garden this night watching the game. If you look closely, you can see the basketball on it’s way to the basket on two of the pictures. New York Knicks won 100 – 95 after one extra period:

October 10th – Visitng the UN building.

I started the day with a walk in Central Park and was welcomed by this nice fellow:

As I went along, I was singing Nøtteliten and then this guy suddenly showed up to listen:

It is very good that and important that Central Park has been preserved for the millions of inhabitants in New York, where they can have some relaxing time away from the busy life in the city.

Some pictures from the park:

In the afternoon we went to the UN building:

Outside the building:

Inside the building we were reminded of two significant persons:

Some pictures from our very interesting guided tour: A part of the Human Rights, a painting with the text “DO UNTO OTHERS AS YOU WOULD HAVE THEM TO DO UNTO YOU”, the General assembly and The Sustainable Development Goals.

UN need more force to put behind the rights and goals to make the world a better place.

We hoped that we could sing inside the building and some put great effort trying to get permission to do so…

…but without success.

Happely leaving for our nightly river cruise:

We were allowed to sing outside the UN building:

Our cruise boat, Spirit of New York:

Brooklyn and Manhatten Bridge at night:

Singing from the red staircase on Times Square on our way home, with more people present (not paying) than on any other Fjellkoret concert:

October 11th – Going home.

Leaving Hotel Edison:

If someone are curious and wonders how it has gone on “Gutterommet”, I can reassure them that everything has gone well, even to share a doble duvet.

It would be no problem to repeat the success, but maybe we could ask for a single duvet each next time?

On our way to J.F.K. airport we stopped at this pillar in Brooklyn with a bronce plate showing a Viking with the text: “Leiv Eirikson discovered Amerika year 1000”. Not bad!

A day and night later we said goodbye to each other at Bergen Airport by singing “Home on the Range”.

Thank you all for a wonderful week in New York. It gave me a more positive view on USA compared to the negative impression we get from the news all the time.

A special THANK YOU to Lillian, Jan, Ine and Trine who have prepared and arranged this 40th anniversery trip for Fjellkoret to “The Promised Land” full of experiences and new impressions.

Tour de Mallorca 21. april- 1. mai 2025.

Tradisjonen tro er vi på sykkeltur for 13. året på rad. I år falt valget på Mallorca.

På vei ombord i flyet fra København til Palma, Mallorca.

Gjensynsglede i Palma.

På kartet er overnattingsbyene nummerert fra 1 til 8.

Tirsdag og morgenstund i solen.

Dyrt å ha med eget service team, men vel verdt investeringen.

Klar for start utenfor hotellet i Palma.

To fornøyde syklister.

Flotte milepæler (eg. kilometerpæler) forteller oss hvor langt vi er kommet.

Og klar melding til bilistene om å ta hensyn. Mallorcanerne er flinke, men de mange tyskerne har forbedringspotensiale.

Målet for dagen var Colonia de Sant Jordi (by nr 2). Vel fremme smakte det med en ankomstøl i solen.

Onsdag gikk turen videre mot Cala d’Or (by nr. 3). Mallorca er tydeligvis en kjempepopulær sykkeløy og bukkehorn syklistene er i overveldende flertall. Kvinner og menn i alle aldre og fasonger suser rundt og sykler forbi oss både i oppoverbakker, bortoverbakker og nedoverbakker. Her blir Hans syklet forbi mens Rolf ser på.

Og så kom denne bølingen.

Vi trøster oss med at vi i alle fall slår denne krabaten…

….og vi kom greit frem til Cala d’Or.

I dag, torsdag har vi planlagt dagstur til klosteret som ligger i 500 meters høyde på Puig de Sant Salvador.

Tøff stigning de siste 5 kilometerne…

…men vi kom til toppen…

…og det måtte foreviges.

Så var det bare å komme seg tilbake til Cala d’Or og et bad.

En ny dag og turen går videre mot Petra (by nr. 4) gjennom flotte landskaper på idylliske småveier.

Denne tøffingen hadde lyst på meg, men heldigvis for meg fikk han ikke åpnet porten.

Andre dyr var mer vennlige.

Om kvelden ble det restaurantmiddag i dette flotte mallorcanske lokalet.

Dagene går fort og dag 5 (lørdag) går turen videre til Arta (by nr. 5).

Klar for start.

Kaffe og kaker smaker på slutten av etappen.

En skikkelig morgen regnskur medførte litt venting før vi kunne fortsette mot Pollenca (by nr. 6) på søndag.

Men ganske snart var vi på vei. Lunch ved Alcudia stranden.

Og ankomstcola i Pollenca.

I dag skal vi over disse fjellene på vei til Port de Soller (by nr. 7). Det blir en ny krevende klatreetappe.

Trist å se den fine naturen tilgriset sånn som her, og det i et beiteområde.

Etterhvert får vi en flott utsikt…

…før vi endelig når toppen…

…og kan suse ned til Port de Soller og middag i solnedgangen.

Tirsdag og vår siste sykkeldag denne gangen. Vi forlater Port de Soller i solskinn…

…og gir oss i kast med det samme fjellet som i går fra motsatt side. Vi møter hele tiden bukkehorn på vei nedover, før vi endelig, litt stolt, kunne nyte utsikten på toppen…

…og rulle ned til Palma og en vel fortjent ankomstøl.

Hviledagen ble brukt til avslapping på terrassen og en tur i Palma akvarium.

I morgen torsdag, går turen tilbake til Norge og Sotra.

Borte har vært bra 👏🚵‍♂️🏖, men hjemme best 🙏🤗🤎.

Val Gardena 19. – 26. januar 2025.

Fly Bergen – Innsbruck via Amsterdam, 2 timer biltur til Selva, Val Gardena, 1 natt på hotell Solaia, Egons frokost, skileie og vi var tilbake i de flotte skiløypene rundt Selva.

Tirsdag våknet vi til strålende vær: “Vi gjennomfører Sella Ronde først som sist”. Det ble tid til en avstikker til Colfosco og Col-Pradat-hutte.

Flotte løyper førte oss videre på Sella Ronde. Lunch fant vi på en fjellhytte høyt til fjells med flott utsikt.

Onsdag gikk turen til Arabba eller var det Alta Badia? Uansett nok en flott dag på ski med lunch på hytten med svigermors berømte “knødeln”.

To greie gutter, gjennomsnittsalder 70 år

Torsdag og plutselig sviktet solen oss. Vi tok bussen til Seiser Alm, kanskje var det bedre vær der. Det var det definitivt ikke, men noen turer ble det likevel. Dårlig vær ble mer enn kompensert av en flott middag.

Fredag var solen tilbake og for en dag vi fikk i Santa Cristina.

På vei hjem med “Fløibanen”.

Kjekt har vi hatt det og da går tiden fort. Plutselig var det lørdag og hjemreise. For noen ble det en del timer å slå i hjel i Innsbruck….

…..og for to en hel natt.

Vi kommer gjerne tilbake ⛷️☃️🤗.

Tour de Mosel 18. – 28. mai 2024.

Det er 18. mai og jeg har akkurat passert under Askøybroen med Fjordlines Stavangerfjord på vei til Hirtshals.

I år har vi valgt å sykle Moseldalen i Tyskland, etter at vi hadde fullført Iberia rundt (Portugal og Spania) i fjor.

Reisen til og fra Moseldalen går med båt og tog, litt mer tidkrevende enn fly, men en fin måte å reise på.

Sykkelen på land i Hirtshals søndag morgen med Stavangerfjord i bakgrunnen:

Nå gjaldt det å finne togstasjonen, nei ikke den gamle..

…for tidlig…

…endelig den nye togstasjonen:

Toget tok meg til Tinglev, sør i Danmark, der jeg møtte Hans og Rolf.

En godt bevart hemmelighet; familien Tønder har et kloster her i grenseområdet mellom Danmark og Tyskland.

Vi syklet over grensen til Tyskland…

…og videre til Flensburg, klar for turens første ankomstøl:

Mandag gikk turen videre til Koblenz, der Mosel og Rhinen møtes, med tog. Vi brukte ettermiddagen til å sykle rundt i gamlebyen og besøke Deutsche Eck, med statuen av norgesvennen keiser Wilhelm:

Tirsdag startet med tog til Trier, utgangspunktet for sykkelturen. Veggmaleriet viser ruten vi skal sykle.

Flom og oversvømmelser sist helg preget fremdeles dalen, med mye vann og gjørme, og en del stengte sykkelveier.

En kraftig regnbyge gjorde oss gjennomvåt, men vasket samtidig vekk en del av gjørmen. Trygt fremme i Trittenheim fortjente vi en ankomstriesling.

Været bedret seg og vi fortsatte mot Traben-Trarbach og nye opplevelser. Båt på vei nedover Mosel må gjennom en sluse for å overvinne høydeforskjell.

1. Sluseporten bak båten er stengt og båten venter på at vannet i slusen trappes ned…

2. I riktig nivå åpnes sluseporten foran båten…

og båten kan passere.

Fugleliv langs elvebredden.

Torsdag på vei til Cochem, en bisamrotte sperrer veien.

Oversvømt park og sykkelvei.

Bratte vinmarker i begge dalsidene skal sikre høstens vinproduksjon.

Fredag til Winningen og turens beste middag, fersk asparges, skinke og smørbakte poteter.

Lørdag var vi tilbake i Koblenz, etter fem fine dager på sykkelsetet.

Vi hadde valgt den letteste løsningen, nemlig å sykle nedover Moseldalen. Mange syklister kom i mot oss, men de hadde el-sykkel.

Søndag var det tid for hjemreise. Først fra togstasjonen i Koblenz med tog til Kiel….

…og mandag med Color Line til Oslo.

Nå, tirsdag ettermiddag, er jeg på tur over fjellet med Bergensbanen, forfulgt av en “hund etter tog”:

Etter flere dager på reise, var det befriende å sette seg på sykkelen på togstasjonen i Bergen og sykle hjem til Sotra.

Sotrabroen og noen hundre meter nedover bakke gjenstår 💪😎

Sykkeltur i Tyskland – en positiv opplevelse 💪👏😊🇳🇴

Val Gardena 6. – 13. februar 2024.

Lucy, pusen vår liker ikke at vi reiser på ferie og legger seg på bagasjen og vil være med.

Hos Egon og kona på hotell Solaia skal vi bo i 1 uke.

Onsdag våknet vi til solskinn. En solid Solaia frokost smakte, før vi satte kursen mot skiløypene.

Fine forhold for ski…og for helt nødvendige væskeinntak.

Litt redusert tropp i forhold til tidligere år, men humøret på topp.

Flotte naturområder.

Uten mat og drikke….det er blitt torsdag, og vi spiste lunsj på Yak place.

Etter en flott dag på ski, var vi lette bytter for denne puben i Selva sentrum.

Middag må vi også ha, her på La Bula, og det er blitt fredag.

Det kunne være litt nifst å gå ut om kvelden i Selva, her en skummel type vi møtte på vei hjem fra La Bula:

Heldigvis kan vi unngå sånne typer neste år, for Egon har visstnok planer om å begynne med middagsservering.

Lørdag var det dårlig vær. Ut fra YR meldingene kom vi til at det minst dårlige været skulle komme i Terese Johaugs favoritt høydetreningsområde (Seiser Alm), så da dro vi dit.

Etter noen få turer i tåke og yr, var det lett å enes om lunsj innendørs:

….en god beslutning.

Etter lunsj var det null sikt i løypene og en fornøyd gjeng vendte nesen hjemover:

Søndag ble det buss tur til Bolsano:

…og det var den dagen.

Mandag var solen tilbake og tre av oss tok Sella Ronde, mot solen:

Som de fleste andre dagene, ble skidagen avsluttet med en hyggelig stund i Egons hule:

Undertegnede trynte’an siste dagen og røk et leddbånd i venstre tommel:

Etter 6 uker med gips og påfølgende opptrening, er tommelen igjen klar for nye skiturer 🙂

Komiza, Kroatia 3. – 11. september 2023.

Vi har bevilget oss en uke ferie i Kroatia, et land der vi har hatt flotte ferieopplevelser tidligere. Komiza ligger på Vis, en liten øy i Adriaterhavet utenfor Split.

Kjedelig å vente på flyet til Split på flyplassen i Frankfurt….

…, men det hjelper med litt mat.

To forelskede trær i Split, hann treet til venstre.

På rusletur i Split….

…med servering.

Kos på takterrassen.

Klar for fergen til Vis.

Bilder av Split seaside.

Plutselig var vi 10 som ventet på å gå i land på Vis.

Onsdag våknet vi til varmt sommervær. Utsikt mot sjøen….

…utsikt mot land.

Eget smau og feriepus.

Night cup i Komiza Hills.

Moderne vikinger på tokt er snille.

Kirken St. Mary, også kalt “Piratess”, ble, i følge en legende, robbet av pirater på 1600 tallet. De stjal bl.a. et Madonna bilde. Når de skulle seile vekk med byttet, ville ikke båten rikke seg. Først etter at de hadde levert tilbake Madonna bildet, ville båten seile.

Haaland har gjort nordmenn populære i utlandet, erfarte vi på denne restauranten.

Der ingen skulle tru….

Fin tur vest for Komiza.

Sånn går det med kjerringer som ikke er snille.

Mannskapet får også sole seg.

Lørdag og koselig felles middag.

Stilig lyssatt kirke.

Flott bukett.

Fem uimotståelige.

Mandag = tid for å ta farvel med våre gode venner og hjemreise.

Katamaran fraktet oss trygt tilbake til Split. Kanskje det er mannen på kaikanten som har funnet meningen med livet.

Det ble tid til pizza i Split….

….før vi hastet mot flyet til Bergen.

Borte bra, men hjemme….? Pusen er i hvertfall ikke i tvil.

Takk for en fin ferie!!

Tour de Iberia 2023 Malaga – Faro.

I år er målet å fullføre Tour de Iberia. Årets etappe starter i Malaga og ender i Faro i Portugal, der vi startet Touren i 2013. Vi har syklet en etappe på ca. 500 km langs kysten av Portugal og Spania hvert år, bortsett fra 2020 og 2021 pga. Korona.

Lørdag 22. april. Bergen- Fuengirola.

Norwegian bragte meg, sykkel og bagasje trygt til Malaga. Et par timer senere var sykkel montert og bagasje på plass, alt klart for start.

Et par timers tråkling senere var jeg fremme i Fungirola, der jeg skal møte Hans og Rolf.

Søndag 23. april. Fuengirola- Marbella.

Mye av turen i dag gikk langs stranden på tregangveier, over sand og gjennom busk og kratt.

Det smakte med lunsj underveis, akkompangert av levende musikk. Hans ville danse, men ble høflig avvist.

Utenfor vårt koselige hotell i Marbella.

Mandag 24. april. Marbella- Sotogrande.

Vi fortsatte mot vest. Flott springvann i Estepona.

Etter lunsj og noen mil til, stoppet vi i Sotogrande, der vi følte oss hjemme blant våre likemenn.

Tirsdag 25. april. Sotogrande- Gibraltar.

Turen gikk opp og ned i noen mil, før vi kunne se Gibraltar klippen i horisonten.

Noen pedaltrykk seinere var vi i Gibraltar, et lite stykke England helt sør i Spania. Og plutselig var alt engelsk: øl, penger, språk, stikkontakter og det går innenriksfly til England.

Innfarten til Gibraltar går over flyplassen og må stenges når fly skal lande og lette.

Innbyggerne på og utsikten fra Gibraltar klippen.

Hotell Bristol, telefonkiosk og fish and chips.

Onsdag 26. april. Gibraltar- Benalup.

Vi kom oss over flyplassen i Gibraltar og tilbake til Spania. I dag gikk turen innover i landet, for å unngå sykling på motorvei. Flott å finne en trafikkfri vei som dette å sykle på.

Dårlig gjort å sette ut hingsten på den ene siden av elven og hoppene på andre siden.

Innover i landet ble det mer oppoverbakker og kombinert med vindstille og 35 grader ble det en varm opplevelse. Litervis med vann seinere, var vi fremme i Benalup og da smakte denne.

Torsdag 27. april. Benalup- Cádiz.

Vi forlot vårt koselige hotell i Benalup, med turens beste kaffe så langt….

….og fortsatte over de andalusiske sletter. Også denne gangen traff vi ny varmerekord i Spania, denne i år for april. Rolf avkjøler seg med vann over hodet.

Vi foretrekker naturlig nok medvind på vår ferd. Heldigvis lager disse strøm, uansett vindretning.

Broer kan de også bygge i Spania.

I femtiden var vi fremme i Cádiz og hadde en fin kveld der.

Fredag 28. april. Cádiz – Sanlucar la Mayor.

En liten overraskelse til frokost i dag: Det er ikke lov å sykle på veien vi skulle fortsette. En alternativ vei på stranden var for risikabel med tanke på underlaget. Da ble det buss til Sevilla og litt færre km totalt sett, men mer sykling i varmen inne i landet.

På vei til bussholdeplassen i Cádiz.

I Sevilla var det fest og 38 grader.

Vi fikk oss litt mat, før vi tråklet oss et par mil videre.

Lørdag 29. april. Sanlucar de Mayor- Corrales.

Vi tok farvel med hotellet i Corrales, der vi hadde bodd sammen med 100 japanere.

Gode veier, lite trafikk og fin temperatur ga oss en fin dag på sykkelen. Storoksen heiet oss frem over denne 3,5 km lange rettstrekningen.

Storken har valgt en trygg beliggenhet, med god utsikt over området rundt.

En pust i bakken i Huelva….

…..før middag i Corrales.

Søndag 30. april. Corrales – Monte Gordo.

Klar beskjed til bilistene om å holde avstand til syklister.

Fergen som skal frakte oss fra Ayamonte i Spania til Portugal.

På fergeleiet traff vi en fransk familie, mor, far og 2 gutter på 6 og 3 år, som hadde vært på sykkeltur i 9 måneder. Far og de to guttene syklet på denne, ganske fantastisk spør du meg.

Rolf skuer over mot Portugal.

Mandag 1. mai. Monte Gordo – Faro.

Kanskje gleden skyldes at bare sjarmør etappen inn til Faro gjenstår av årets sykkeltur.

1. mai tradisjon utstilt langs veien.

En relativt lett etappe, og vi var fremme i Faro.

I Norge har vi måker. Her har de storker.

Etter vel gjennomført, unnet vi oss litt ekstra til middag.

Tirsdag 2. mai. Faro.

Tid for avslapping utenfor hotellet….

…..og hjemreise for Rolf og Hans.

Jeg reiser hjem i morgen tidlig. Nok en gang kan vi konstatere at sykkelferie er en flott måte å feriere på.

Det ble 508 km på sykkelen, og mye tid til å reflektere over hvor privilegert vi er som lever våre liv i Norge.

Drægo 1. – 4. september 2022.

Verdens flotteste kameratgjeng har i mange tiår hatt privilegiet å samles på den flotte fjellgården Drægo en helg i månedsskiftet august/september. Noen av kameratene har de siste årene startet helgen med tur opp Rimstigen og over fjellet til Drægo om fredagen. I år valgte turgåerne å starte i Fresvik og gå derfra over fjellet til Drægo. Det ga en ekstra flott start på helgen, at styreformannen i Fresvik vannverk hadde invitert oss til å overnatte i sin residens i Fresvik fra torsdag til fredag.

Styreformann Knut Gisle Tønder (Tonderen).

Det ble en fortreffelig kveld.

Her grilles ørret og selvfølgelig litt pølsesnacks!

Kos rundt middagsbordet ..zzzzz…og frokostbordet.

Turgåerne fikk passende transport opp i 600 meters høyde.

På kjøretøyet skal storfolk kjennes.

Klare for tur.

Noen glimt fra turen.

Landskapet taler for seg selv.

Hadde glemt hvor bratt Strupen er.

Trond og Terje i front

Premien, et bad i Bispehøla.

God stemning rundt middagsbordet…..

…..og enda bedre med Bauer

Fantastisk vær å våkne til lørdag morgen.

Jagerne klar for hjortejakt.

Det ble ingen fangst i dag, men humøret var likevel stigende….

Glade kamerater i stampen.

Dagen ble tradisjonen tro avsluttet med en fantastisk tre-retters (rett 3: Mokkabønner).

Vi våknet til nok en fantastisk dag.

Herlig å slappe av i solen.

Er det oppskriften på Waldorf salat som diskuteres?

Tid for å ta farvel med Drægo drengen.

Hvem skal få kjøre med Pajeroen ned til kaien i Dyrdal og hvem må gå?

De fem uovervinnelige.

Så var det slutt for denne gangen, men vi vet at det blir flere uforglemmelige turer.

Ole Bjørn og Terje i Busteren klar for hjemtur.

Færøyene 1. – 8. august 2022.

Vi er blitt godt voksne og er ikke lenger så opptatt av soling og strandliv. I 2020 planla vi ferie på Færøyene, den spennende og litt mystiske øygruppen som ligger vest i Norskehavet, sammen med våre gode venner Ann Elin og Dag. Men så kom Korona og ferien måtte utsettes…….i 2 år, til sommeren 2022.

Mandag 1. august.

Vi møtte Ann Elin og Dag på Flesland. Widerøe fraktet oss trygt til Vågar flyplass på Færøyene.

Ann Elin og Dag på vei ut av flyet.

Dagen var enda ung. Vi hentet ut leiebilen, en Toyota Avensis stasjonsvogn – midt i blinken….

….. og kjørte til Gåsadalur lenger vest på øyen Vågar, med utsikt mot Mykines.

På Gåsadalur fant vi en koselig kafé, der vi fikk oss kaffe med “noko attåt”, og besøkte Múlafossur.

Etterhvert satte vi kursen mot Torshavn og vel fremme smakte det med lunsj.

Tirsdag 2. august.

Turen i dag gikk med Toyotaen til Westmanna, for å være med på fuglesafari langs vestsiden av Streymoy. Hjelm måtte på for å beskytte både mot steinsprang og fugleskit.

Mange imponerende fjellformasjoner formet av hav og vind.

Store flokker med sjøpapegøyer.

Rusletur i Gamle Torshavn om ettermiddagen.

Onsdag 3. august.

Vi forlot Torshavn og satte kursen mot Vidareidi, helt nord på Færøyene. Turen gikk gjennom det særegne landskapet på Færøyene…..

……og gjennom tunneler både over og under sjøen. Underveis møtte vi noen sjarmerende Islandshester. Denne hoppen prøvde å legge an på meg…..

……., men når hun ikke fikk sjangs på meg (jeg hadde jo Sissel med), tok hun til takke med saftig gress fra Ann Elin.

Lurer på hvor store fisker de får på Færøyene, med sånne fiskekroker.

På Vidareidi møtte vi dette skuespillerparet i en pause i filminnspillingene.

Torsdag 4. august.

Vi forlot Vidareidi og fortsatte turen gjennom det spesielle færøyiske landskapet.

I Fuglafjørdur skinte solen på oss……..

….og vi fikk oss en velsmakende lunch.

Vi hadde bestilt overnatting i Gjogv, også helt nord på Færøyene. Her fikk vi servert feriens beste middag, fisk- og skalldyrgryte.

Fredag 5. august.

Målet for dagen var Skålavik på Sandoy sør for Torshavn. Fergen Teistin fraktet oss over til Sandøy.

Salg av alkohol på Færøyene er ikke like fritt som i Danmark, men mer som i Norge, færøyisk vinmonopol.

Vi møtte et flott og svært hyggelig ektepar som var vertskap på overnattingsstedet i Skålavik, og en flott ung jente fra Nordfjordeid, som hadde sommerjobb på stedet.

Lørdag 6. august.

Været spilte ikke på lag i dag. Ja det var så dårlig, at de største steinene måtte ha klær på.

Vi satte kursen tilbake til Torshavn, der stamkaféen ventet på oss med pannekaker med is og kaffe.

Søndag 7. august.

Vi spiste en god frokost på hotellet i Torshavn, før vi fant veien til det lille koselige tettstedet Kirkjubøur, med gamle kirkeruiner.

Apostlenes hester tok oss tilbake til Torshavn over fjellet. Lokalbefolkningen ønsket oss god tur…..

….og det ble det!! Stien over fjellet var god, så det gjorde ingenting med litt tåke på toppen.

Etter to timer var vi tilbake i Torshavn, igjen var lokalbefolkningen på plass og ønsket oss velkommen……

…..godt å slappe av med en banan.

Resten av dagen slappet vi av på hotellet.

Mandag 8. august.

En uke går fort og plutselig var hjemreisedagen kommet.

Taxfree er handlet og vi venter på Widerøe.

Vi har hatt en flott uke sammen på Færøyene. Flott og ikke minst spesielle naturopplevelser, truffet mange hyggelige mennesker og spist god mat. En ferie på Færøyene kan absolutt anbefales, men det er ikke nødvendig å ta med badebukse.

Tour de Iberia 2022 Alicante – Malaga.

Etter to års opphold pga. Korona, kunne vi endelig vende nesen mot Spania og fortsettelse av Tour de Iberia. Vi regner med å ha 2 etapper igjen, i år og neste år, før vi er tilbake i Faro helt øst på Algarvekysten der vi startet i 2013.

Mandag 13. juni. Bergen – Alicante.

Pakket og klar for avreise fra Flesland.

Noen timer senere var vi på plass i Alicante og fikk oss litt mat og drikke før sengen ventet.

Klare for Tour de Iberia 2022.

Tirsdag 14. juni. Alicante – Zenia.

Dagen startet med montering av sykkel – heldigvis ingen transportskader. Etter litt rot med navigering og posting av sykkelbager til Malaga, var vi endelig på vei ut av Alicante i 12-tiden.

Det var kjempevarmt, men vind langs kysten gjorde det levelig å sykle, og et bad i Middelhavet var herlig avkjølende.

Heeerlig!

Dagens etappe på 59 km endte med nok et bad i Zenia.

Onsdag 15. juni. Zenia – Mazarron.

En ekstrem varme med et vannforbruk på 1 liter pr mil og 780 høydemeter stigning gjorde dagen til en solid kraftanstrengelse. Premien når man endelig har nådd den siste toppen…

…er kilometervis med nedoverbakke og avkjølende motvind.

De spanske bilistene er hensynsfulle og det er satt opp skilt langs veiene med krav om at bilistene skal holde 1,5 meter avstand til syklister.

I dag opplevde vi imidlertid en bilist spylte spylervæske på oss – det viste seg å være en tysker.

Etter 87 km smakte denne godt.

Torsdag 16. juni. Mazarron – Aguilas.

En dag nokså lik gårsdagen, men bare 54 km på sykkelsetet. Dagens siste topp.

Verten på hotellet vårt mente vi var gal som syklet når det var målt varmerekord for juni.

Fredag 17. juni. Aguilas – Mojacar.

En overkommelig etappe på 44 km langs stranden, med avsluttende bad i Middelhavet.

Lørdag 18. juni – Mojacar – Carboneras.

Dagen startet med litt dekktrøbbel.

En kort etappe i dag på bare 18 km, men med en del stigning og endelig var jeg først på toppen og kunne ta bilde av Rolf og Hans når de kom etter.

Denne bukken lurte på hvilke raringer som kom forbi i en av stigningene.

Søndag 19. juni. Carboneras – Almeria

Dagen startet bra og vi spiste lunch i en koselig landsby.

Vi måtte på et tidspunkt velge mellom å sykle ulovlig på motorvei eller på grusvei. Vi valgte grusveien som etterhvert utviklet seg til et uttørket elveleie.

Det ble et slit å skubbe syklene frem i sand, grus og stein og det var kjærkomment å komme tilbake på asfalt igjen. I dag orket vi ikke å bade når vi kom frem til Almeria etter 70 km.

Mandag 20. juni. Almeria – Almerimar.

Klar for dagens etappe.

Flott å sykle og spise lunsj på strandpromenaden i Roquetas de Mar.

Etter lunsj økte vinden til 12 m/s i mot og de siste 30 km av dagens etappe på 50 km ble tøff – holdt faktisk på å bli blåst av veien av et vindkast.

Tirsdag 21. juni. Almerimar – Torre del Mar.

Enkel frokost på terrassen.

Spania har mye fint å vise frem. Men dessverre flyter det altfor mye plast og boss rundt, bl.a. i veigrøfter. Før eller siden kommer en del av dette ut i havet.

Dagens etappe ble laaang, hele 151 km. Men det skal innrømmes at 117 km gikk med buss.

Onsdag 22. juni. Torre del Mar – Málaga.

Klar for sjarmør etappen til Malaga.

En del motvind i dag også.

Vel fremme i Malaga, og en liten feiring.

Torsdag 23. juni. Málaga.

Første stopp for dagen, stranden og vårt siste bad i Middelhavet for denne gang. Betydelig kaldere i vannet her enn tidligere på turen og vi var de eneste som badet.