Korona klarte heller ikke i år å stoppe oss fra sykkelferie, en liten uke på Jylland i Danmark. Vi møttes mandag 20. september i Hirtshals etter fergetur fra henholdsvis Larvik og Bergen.
Rolf, Hans og jeg klare for tur
Vi var fremme i Ålborg ca. 15:30, etter å ha tilbakelagt 68 km på sykkelsetet i litt regn og motvind. Ankomstølen smakte fortreffelig…
…og det samme gjorde middagen.
Tirsdag gikk turen videre mot Viborg i regn og motvind. I Hobro spiste vi lunsj på café NOAH.
I sekstiden om ettermiddagen var vi fremme i Viborg etter 86 km og med stive bein.
Onsdag gjorde solskinn og lite vind etappen til Ikast på 52 km til en fornøyelse.
Om kvelden var vi på håndballkamp og så hjemmelaget, med tre norske spillere på laget, vinne over Nykøbing.
Møkkavær om torsdagen.
Vi valgte å ta toget til Århus. Der ble det først lunsj på kroen Peter Gift…
…etterfulgt av besøk på Aros museum, der bl.a. dette flotte maleriet av Nærøydalen malt i 1856 hang.
For å nå til Skagen på fredag, tok vi tog fra Århus til Hjørring og syklet derfra de siste 57 km til Skagen i medvind – en fornøyelse. Kvelden ble en fin opplevelse med middag på en fiskerestaurant med levende musikk.
Lørdag formiddag besøkte vi Danmarks nordligste punkt Grenen.
Flotte “knallerter”.
Deretter satte vi kursen mot Hirtshals i solskinn og motvind. Typisk situasjon underveis. Hans og Rolf diskuterer veivalget.
59 km senere var vi fremme i Hirtshals.
Etter en god middag og en god natts søvn, var det blitt søndag og vi kunne se tilbake på nok en fin sykkelferie med gode minner. Igjen var det tid for å ta farvel, Hans og Rolf til Larvik og jeg til Bergen, alle med Fjord Line.
Skiferien i Saalbach i fjor ga mersmak. I år reiste vi til Val Gardena, Italia. For Tor ble det i meste laget med skiferie til Mellom-Europa med 3 forskjellige grupper i fjor. I år reiste vi sammen alle de tre gruppene, hele 14 stykker tilsammen. Noen kjente hverandre godt fra før, noen kjente hverandre litt og noen kjente hverandre ikke i det hele tatt fra før. Nå kjenner vi hverandre alle sammen, og vi hadde en flott skiferie sammen, både i og utenfor skiløypene. Kanskje vi kan kalle ferien “Ski de Tor”.
Reisen fra Bergen til Val Gardena gikk fint. Trond var forventningsfull og koste seg tradisjonen tro, med en “Bloody Mary” på flyet.
I fem tiden var vi fremme på hotell Solaia i Val Gardena, der vi ble tatt vel i mot av Egon og Danielle, vårt sjarmerende vertskap.
Vi hentet ski, før vi spiste middag på nærmeste pizzeria.
Onsdagen ga oss en frisk start på skiferien, med kraftig vind og snøfokk.
Men vi fant oss løyper som lå i lé og hadde en fin dag på ski. Tilbake på hotellet, fristet det med en tur i svømmebassenget og badstuen, før vi spiste middag på La Bula. Der sluttet Tore, Tom og Erik seg til selskapet og vi hadde en kjempehyggelig middag sammen.
Torsdag våknet vi til et fantastisk vær og etter en solid frokost, var vi på plass i skiløypene. Vi delte oss i to grupper, den ene kjørte Sellaronda med solen (oransje) og den andre mot solen (grønn). Lunsj med fantastisk utsikt på Porta Vescovo i 2500 meters høyde.
Det ble middag torsdag kveld også, et fantastisk måltid på restaurant Sotriffer i Ortisei. Vi var ferdig å spise og i ferd med å avslutte måltidet da det skjedde noe uventet og litt skremmende. Plutselig hadde alle middagsgjestene fått hatt på og det ble avsunget en alvorlig medisinsk diagnose. Gjesten på enden av bordet ble så forskrekket at han ikke en gang klarte å reise seg.
Vi kom oss velberget ut av restauranten, bare for å bli skremt på nytt av denne is skulpturen.
De neste dagene koste vi oss i løypene rundt Val Gardena.
Mange tøffe typer var ute i løypene.
Lørdag var det “After ski” i 2500 meters høyde med rockekonsert og begeistrede fans på første benk.
Søndag tok noen av oss turen til Seiser Alm, et annet flott skiområde.
Mange oppturer…..
……ga oss fantastiske nedturer.
Her følte vi oss hjemme. Skyldtes det lukten mon tro….?
Uten mat og drikke duger helten ikke. Energilagrene ble fylt opp med velsmakende lunsjer og middager.
Noen av rettene jeg satte til livs….
….og som bidro til at jeg kom hjem 2 kg tyngre enn når jeg reiste (håper det er 2 kg muskler).
Gullguttene på vei hem…..
…. takker alle for en fantastisk flott og kjekk skiferie.
Årets etappe av Tour de Iberia fra Valencia til Alicante er den syvende i rekken. Etappen er relativt kort, men med noen avstikkere opp i fjellene fra Benidorm blir det noen hundre kilometer på sykkelsetet i år også.
Hurra, hurra, hurra – Norwich. Opprykket til Premier League ble feiret med tapas og et glass rødvin i Valencia.
Søndag 5. mai 2019.
I leiligheten i Alicante ble det frokost med speilegg og bacon og morgenkaffe på takterrassen.
Det ble besøk av borgen og tid til et bad.
Lørdag 4. mai 2019.
Leiligheten i La Vila Joiosa lå i denne husrekken, med fin utsikt å nyte sammen med morgenkaffen.
Vi la bak oss siste del av årets Tour de Iberia etappe til Alicante og det måtte selvsagt markeres.
Fredag 3. mai 2019.
Tid for å rulle videre langs Solkysten i selskap med solen. Forbi Benidorm, på godt og ondt…..
….og alt for mange turister.
Den lille byen La Vila Joiosa tilbød en god benk å hvile seg på….
…og i den koselige byen endte dagens etappe, etter bare 22 km.
Torsdag 2. mai 2019.
Hviledag i Albir med sykkeltur tur til den pittoreske landsbyen ved El Castell de Guadelest. Mye oppover og mye svette underveis. Denne lille krabaten på 300 kg satte stor pris på å få slikke svettesaltet på leggene.
Påfyll av energi underveis.
Flott å komme frem til Guadelest og få slukket tørsten.
Idyllen ble brutt når vi oppdaget Rosenborg supportere på nabobordet.
Onsdag 1. mai 2019.
Dagen begynte med avsynging av “Internasjonalen” i stram giv akt. Etter frokost gikk vi opp på klippen Penon de Ifach. Det viste seg å være like populært som å gå til Preikestolen, kø opp og kø ned. Lokalbefolkningen var sånn passelig fornøyd.
Luftig på toppen.
Vel tilbake på sykkelsetet fortsatte vi 23 km til Albir.
Tirsdag 30. april 2019.
Det bodde mange engelskmenn på Kardemommeby hotellet, så det ble “english breakfast”
Dagens etappe bød på mye “opp og ned”. Vi var fornøyd når vi kom til Calp etter 46 km. Klippen Penon de Ifach ønsket velkommen.
En halvmeter pizza til middag falt i smak.
Mandag 29. april 2019.
Rolf er livredd for skjeggkre. Han pakker alt i tette plastposer som han komprimerer ved å sitte på dem, for at de skal ta lite plass.
Vi fortsatte langs Middelhavskysten på veier med lite trafikk, gjennom appelsinlunder, akkompagnert av vindsus og fuglekvitter.
Kroppen må ha pause og påfyll av energi.
Etter å ha tilbakelagt 63 km, ble det ankomstøl på syklist kaféen i Denia.
Vi fant et koselig Kardemommeby hotell og fikk testet svømmeferdighetene i Middelhavet.
Søndag 28. april 2019.
Klar for sykkeltur.
Vi startet sykkelturen med å sykle til Mestalla, hjemmebanen til Valencia, og kamp mot Eibar. Ingen stor fotballkamp, som Eibar vant 1-0, men en artig opplevelse. Det fikk heldigvis ingen alvorlige konsekvenser i form av represalier fra hjemmelagets supportere, at vi det første kvarteret heiet på bortelaget fordi vi trodde det det var Valencia. Valencia har hvite drakter.
Mye fint å se på vei ut av Valencia.
Vi stoppet for dagen i Cullare etter en flat etappe langs Middelhavskysten på 43 km.
I år har vi oppført 5 nye boenheter på Verables i håp om å øke antall beboere. På bildet til venstre henger fuglekassen Rose Marie over insekthotellet Sissel. På det høyre bildet ønsker insekthotellet Bjørn Tore nye beboere velkommen.
Her henger fuglekassene Fabian til venstre og Joanne til høyre.
Investeringene har vært beskjedne og husleien er derfor svært lav. Nå venter vi i spenning på at mange nye beboere flytter inn. Alle raser, kjønn og aldersgrupper er velkomne.
Vi (Trond, Tor og jeg) kom oss gjennom en tøff oppvekst i Johan Hjorts vei, kanskje ikke upåvirket, men med livet i behold. Adolf Bergs vei, populært kalt “Chicagoen”, var nærmeste nabo og en del av skoleveien til Ulriken skole. Vi har holdt sammen siden og lenge har vi snakket om å reise på skiferie til Østerrike. I år ble det.
Vi måtte tidlig opp for å rekke flyet til Salzburg.
På flyplassen i Salzburg traff vi all slags folk.
Klar for løypene.
Tøft landskap for tøffe typer.
Tilbake på hotellet skrev vi handleliste.
Butikken var stengt og da ble det middag og kos med musikk.
Ny dag med frokost og nye muligheter.
Flott vær. Dagen ble brukt til å kjøre opp og ned alle fjelltoppene rundt Saalbach og Hinterglemm.
Påfyll av energi underveis.
Bevis på at Trond har lagt på seg.
Vi ble kvitt alle de “svarte” pengene våre.
Og endte opp på After Ski.
Mandag og ny dag i bakkene. Overskyet vær passet bra, så vi kunne ta det litt med ro og hvile våre lår. Og det ble tid til både heiskos, peiskos og…….
tid til kos og til ettertanke.
Tirsdagen møtte oss med strålende sol, vindstille og nypreparerte løyper. En flott avslutning på skiferien.
Tid til pauser ble det også. Gjett kem som sitter her?
Helt rett!
og utelunch.
4 dager på ski føltes på kroppen.
Snipp, snapp, snute så var skiferien ute. En flott ferie som vi gjerne gjentar.
I høst har jeg gått på sangkurs på Sangsenteret i Bergen sammen med to kjekke damer Marie og Fanny. På julekonserten sang vi “Let it snow” og”My grown up Christmas list”, den siste med et budskap som verdens ledere burde tatt til seg.
Dagen er kommet for å starte hjemreisen, først 4 timer med buss til Barcelona:
hvor vi skal overnatte til i morgen.
Torsdag 3. mai 2018.
God start med frokost i leiligheten:
Et gammelt elveleie er gjort om til et grønt belte (park), som går gjennom Valencia, med gangstier, sykkelstier, lekeplasser, fontener, trimapparater osv. Et flott område å være i for byens befolkning og turistene:
Etter en rolig tur på sykkelen, der vi bl.a. besøkte Valencias hjemmebane Mestalla:
myket vi opp våre stive lårmuskler med en liten løpetur og litt trim i det grønne:
Onsdag 2. mai 2018.
Feriedag i Valencia. Sol og 25°C. Sykkelen bragte oss rundt i byen forbi flotte broer og bygninger:
På bystranden ble det en frisk dukkert i Middelhavet (Ja da, jeg vet vi er bleike, men vinteren har vært lang):
Og så ble det tid til å slappe av:
Tirsdag 1. mai 2018.
Arbeidernes dag og bare sjarmøretappen gjenstår til Valencia. Vi tråkket av gårde i sol og 14 °C:
Klar for en ny dag i solen.
Siste kaffestopp før Valencia. Guttungen feirer med en mild cigarillo:
I halv totiden var vi fremme i Valencia. Guttungen var fornøyd:
Mandag 30. april 2018.
Etter en god frokost, sa vi takk for oss til verten Pepe, på det koselige hotell Albin:
Motvinden var borte, og det var også bakkene. Turen gikk på småveier med lite trafikk, gjennom oliven- og appelsinlunder avløst av koselige småbyer. Syklingen gikk lett og når vi stoppet for dagen i byen Pucol, hadde vi lag bak oss 79 km.
Søndag 29. april 2018.
Årets hardeste etappe startet på kuperte småveier ut fra Peniscola, gjennom et pittoreskt landskap. Ganske raskt kom vi inn på grus- og betongveier med tildels svært grovt underlag:
Motvinden kom etterhvert opp i 10 m/s og vi måtte trø i nedoverbakkene. I den lille byen Benicassim ble vi enige om det var nok for dagen, selv om vi bare hadde syklet 57 km. På vei ut fra hotellet for å spise middag, kom vi over denne livlige gatefesten, artig:
Lørdag 28. april 2018.
Vårt hotell og rom i Deltebre:
Flott å tråkke rolig avgårde og kjenne stivheten fra gårsdagens etappe forsvinne fra beina. Artig bro på vei ut av Deltebre:
Fasinerende å sykle med store rismarker på begge sider, dyrket opp med bruk av milevis med grøfter og store og små vannkanaler, der vadefuglene fylte kråsen med alle slags godsaker:
Vi la Ebrodeltaet bak oss og etter 53 km var vi i Peniscola, en sjarmerende liten by med kos både på land og strand:
og en imponerende borg:
Fredag 27. april 2018.
Vi startet dagen rolig med laaaang frokost på hotellet:
Litt ablegøyer underveis:
Til lunch, sjømat i L’Ampolla:
Turen gikk videre langs Middelhavskysten, fra sykkelsti til strandsti:
Nå syklet vi inn i deltaet som er dannet ved utløpet av elven Ebro, på stille grusveier omgitt av våtmarksområder der fuglene priset våren:
Dagens etappe endte i Deltebre, en by midt inne i deltaet, etter 63 km.
Torsdag 26. april 2018.
En litt sen start i dag, men 10:30 var syklene pakket og vannflaskene fylt:
I fint sykkelvær, 22 °C og lite vind, gikk turen videre mot Tarragona. Historiske monumenter langs veien. Det til venstre er fra 1. århundre og står på FNs verdensarvliste:
Ut på ettermiddagen, etter 62 km, var vi fremme i Tarragona og tilbake til Middelhavet, flott syn:
Etter en god dusj på hotellet, gikk vi for å få oss litt mat. Vi fant en tapas bar som praktiserte omvendt spiseplikt. For hver tapas vi bestilte, måtte vi bestille et glass rødvin:
Vi var fornøyd etter 3 tapas.
Et slag biljard på hotellet:
Så var det tid for å hilse på Ole Lukkøye.
Onsdag 25. april 2018
Vi landet i Barcelona ca. kl. 12:30, etter en behagelig reise med Kjosbussen fra Bergen via Oslo. I to tiden var syklene sammenskrudd, sykkeltøyet kommet på og vi var klar for 6. etappe av Tour de Iberia. Fra venstre Hans (selvutnevnt kaptein, litt røff i kantene etter en tøff oppvekst på Efteløft, men rettferdig), i midten Rolf (kalt Guttungen pga sin unge alder, med et kulturelt tilsnitt fra sin oppvekst i et møblert hjem i Tønsberg) og til høyre Bjørn Tore (fotograf og altmuligmann, sterk og tilpasningsdyktig etter å ha vokst opp på Landås på 60-tallet).
Vi hadde valgt en rute litt inne i landet som startet med kraftig stigning opp til 500 m. Viktig å fylle på med vann og energi:
Midt i stigningen dukket denne idyllen opp. Hvorfor ikke en kaffepause, og en heftig diskusjon om??:
Vi gjorde oss ferdige med stigningen og turen gikk lett videre. Etter 620 høydemeter og 45 km, var vi fremme i Vilafranca del Penedes, aaaahh:
Vi hadde alle stått tidlig opp. Etter middag og ett glass rødvin, God natt 😎
Vi er en gjeng fargerike menn i vår beste alder som trener sammen hver tirsdag kveld på Fana stadion. I år har noen av oss (14 stk) fått innvilget å tilbringe denne helgen i London, med toppkampen Tottenham – Man. City som et av hovedinnslagene. Alle mann før kampen:
Medisininntaket starter allerede på Gatwick Express på vei til Victoria station.
Pit stop før lunch:
Lunchen inntas på Fish Works Piccadilly. Forrett med mat i skjell etterfulgt av nydelig “fish and chips” med et lite glass hvitvin til:
Ny pit stop på vei tilbake til hotellet, Victoria Park Plaza:
Noen preiker og andre lytter. Har vi hørt’an før. Det gjør ingenting. Vi ler like godt:
Royalistene gledet seg over å være så nær dronningen Elisabeth:
14 skrubbsultne mann klar for Teppanyaki middag i åttetiden hos Benihana Piccadilly:
Lloyd’en steiker og braser og frembringer den ene godbiten etter den andre:
Etter en god natts søvn var det blitt lørdag. Her er vi på vei til the Swan:
Det ordnet seg med bord til 14:
På vei til Wembley var det tid for lunch. Både betjeningen og nye retter ble utforsket:
Endelig fremme på Wembley, overveldende:
Stemningen tidlig i kampen:
Tottenham var også i angrep:
City spillerne takker sine supportere:
De ivrigste supporterne forlot Wembley sist:
En flott opplevelse, selv om resultatet ikke var i henhold til forventningene og “bettingen”.
Søndag på vei til Covent Garden. En stopp på en av lekterne på Thames’en:
Lunch på the Ivy Market Grill, ved Covent garden:
Det ble også tid til å se på noen av de som underholdt i Covent Garden. Disse to gir sykling en helt ny betydning:
Tiskuerne, alle yngre enn syklistene, likte det de så:
Bestepappa 