I år tilbringer vi påsken
Skal oppdateres!
I år tilbringer vi påsken
Skal oppdateres!
I mer enn 15 år har vi
Skal oppdateres!
Reiste hjemmefra i ett tiden fredag, plukket opp Trond i det flotte nye anlegget til Framo på Askøy, Tor i Fyllingsdalen og så var vi på vei til Gudvangen og Drægo. Hovedformål med turen, kose oss. I tillegg få i gang traktoren med snøfres og annet forefallende. Litt kø forbi Gaupås, men ellers gikk turen greit. Vel ombord i el fergen Vision of the fjords bevilget vi oss et glass av det lokale Ægir Baula ølet, av vårt stramme helgebudsjett.
På kaien i Dyrdal ble vi hilst velkommen av Mor Hjort med sin sistefødte. De stusset et øyeblikk over hvilke raringer som kom med fergen, før de luntet grasiøst videre. Visste nok at det ikke var jakttid. Pajeroen måtte gi opp for snøen like forbi den første broen. Derfra gikk turen videre med hodelykter, Trond på ski, Tor og jeg på beina, med truger i beredskap på sekken. Fremme på Drægo

i åttetiden, fyr i ovnene,

herlig betasuppe (takk Siv) til middag, håndballkamp, avsluttet med en god porsjon av musikken vi vokste opp med. I seng i 12-tiden.
Lørdag våknet vi til flott vintervær. Utsikt fra soverommet.

Frokost og kaffe før vi gikk i gang med traktoren. Tor gikk på en smell – måtte lese bruksanvisningen for å få start på traktoren. Et par timer og mange fruktbare meningsutvekslinger senere var snøen fjernet fra snøfresen, kraftoverføringen på plass og alt var klart for brøyting.
Da var det tid for kaffe og mokkabønner.

Tor brøytet veien ned til Drægalid, mens Trond og jeg hentet drikkevann.
Lørdag 16. september var det klart for trening for syklistene i lagtempoløypen fra Ravnanger på Askøy til Festplassen. Det ble også trening for oss i arenariggen på rutinen som skulle gjennomføres daglig med å stenge løypen om morgenen for konkurransene og åpne for trafikk etter at konkurransene for dagen var avsluttet. Vi (skiltteamet) hadde ansvaret for strekningen fra Sandviken til Byporten, og fikk etterhvert god dreis på stenging og åpning, med god hjelp fra politi, blide løypevakter og til og med en taxi sjåfør.
Det var et yrende liv langs løypene, selv lenge etter at konkurransene var ferdig. Her en gjeng vi møtte på Askøy flere timer etter lagtempokonkurransen var ferdig og en gjeng i Sandviken, som like godt hadde tatt i bruk gaten til fest.
På Rong i Øygarden var det pyntet til fest.
Politiet koste seg også.
Til et VM kommer det deltakere fra hele verden. Juniorer fra henholdsvis Finland og Etiopia varmer opp til temporitt.
Det ble brukt mange forskjellige løypetraséer under VM, noe som gjorde at vi måtte rigge om daglig, og fordi det i stor grad ikke var anledning til å jobbe i løypene når det pågikk konkurranser, ble det mye kvelds jobbing. Den største utfordringen hadde vi kvelden/natten før temporittet til Fløien, spesielt med oppsettingen av avstandskiltene i skrånende terreng på begge sider av veien opp til Fløien.
Det ble mange improviserte fundamenteringer, og natt før vi var ferdige.
Løypen til Fløien ble klar og stjernene kunne starte fra Grieghallen som planlagt, Eddie the Boss og Chris Froome:
Tom Dumoulin, som vant, og Tony Martin:
Lurer på hva gamle Edvard synes om alt oppstyret.

I Øygarden måtte skiltene sikres mot velting pga. vind.
To av Norges sprekeste møttes i Grieghallen.

Thor hadde kommet helt fra Monaco (eller Grimstad), så når han spurte om å få ta bilde med meg, kunne jeg ikke annet enn å si ja.
Andre hyggelige vi møtte i resepsjonen i Grieghallen.
Var det motorsykkel løp eller….?
Vi fikk utdelt Ola pakker til frokost og lunch for daglig påfyll av energi. Det var to alternativer, rød og blå.
De som pakket hadde det tydeligvis travelt. En morgen jeg skulle ta en bit av skiven med karbonade og hvitost, smakte det litt rart. Da lå mellomleggspapiret der hvitosten skulle vært og hvitosten lå som mellomleggspapir oppå skiven med leverpostei.
Lunch på lageret.

De fleste dager fikk vi ikke tid til å spise middag i teltet på Festplassen og da ble det Ola middag i stedet.
Daglig pause med kaffe og rosinbolle.

En av de siste dagene tok vi turen opp på Minde for å se på syklistene passere på vei mot Landås. Sigdal Kjøkken hadde satt ut stoler utenfor butikken, og det var godt å sette seg ned. Vi hadde ikke sittet lenge før en hyggelig ung dame kom ut av butikken og serverte oss kaffe og hva annet – rosinboller selvfølgelig.

Det kom etterhvert frem at hun var fra Estland, og litt senere fortalte hun at hun hadde flyttet til Bergen fordi hun hadde møtt bergensgutten Anders. Vi takket for kaffen og rosinbollen, og fikk oss en haneblund på lageret før løypen skulle åpnes.

Sykkel VM ble avsluttet med høydepunktet Fellesstart for Menn og en fantastisk folkefest langs løypen i Øygarden, på Sotra og i Bergen.
Vi startet nedriggingen på Rong mens syklistene holdt på med de 12 rundene i rundløypen i Bergen, men var tilbake i by’n og fikk med oss de siste rundene og den spennende innspurten. Og straks Peter Sagan var ferdig i doping kontrollen, startet vi nedriggingen i Bergen.

Var litt treg og fikk bare tatt bilde av ryggen til vinneren (Peter Sagan), men greit nok – det er jo det konkurrentene hans stort sett ser også.
Mye ble rigget ned søndag kveld og natt, og tirsdag ble det siste publikumskiltet tatt ned på Vågsalmenningen. Det måtte feires – selvsagt med kaffe, rosinbolle med smør og brunost og
To fantastiske uker var over. Ville vi gjort det igjen? I alle fall jeg.

Skiltteamet fra høyre: Åge Wedøe – Kåre Bondevik – Bjørn Tore Wiik
Takk for oss!
Vi var ca. 100 frivillige som startet å rigge arenaen (løype, start og målområde osv.) 13. september. Jeg var i skilt teamet med ansvar for å sette opp publikums skilt, avstands skilt, skilt for de tilreisende deltakerne og diverse andre skilt for gjennomføring av sykkelkonkurransene, men ikke trafikkskilt. I tillegg til meg bestod teamet av Åge Wedøe (bror til Gunnar, min gode venn og lagkamerat fra Ulriken) og Kåre Bondevik. Vi skulle egentlig vært dobbelt så mange, så det ble lange dager, men vi fant fort tonen og skiltene kom opp.
Publikumsskilt på Vågsalmenningen:
Avstands-, Deviations-(viser avkjørsel for lagbilene før mål) og veivisningsskilt for lagene satt opp med bruk av pickup og verdens lengste tilhenger:
Skilt for markering av start av rundløype på Laksevåg og improvisert skilt:
Fredag 15. september var løypen for lagtempokonkurransen fra Ravnanger på Askøy til Festplassen ferdig rigget og klar for trening lørdag.
Vi reiste 8 mann fra Bergen halv åtte fredag morgen med forventning om en ny “minnerik” helg på Drægo. Vel fremme i Gudvangen tok Tor, Eddie, Ole B, Knut K og Ragnvald, med bagasje og forsyninger, Busteren til Dyrdal og Pajeroen videre til Drægo. Terje, Trond og Bjørn Tore startet på Rimstigen – Drægo 10:30. Aldri før har de 800 bratte høydemetrene opp Rimstigen gått så lett, og mye av æren for det har vår alltid blide, positive og kjempemotiverende trener Ellen

og tirsdagstreningen (med froskehopp) på Fana stadion, der vi har det sykt gøy.
Halvvegs opp Rimstigen tok vi pause, selvfølgelig ved halvvegsalmen (video):
Litt lenger oppe i Rimstigen:
Vi skriver oss inn i boken på toppen:
Turen går gjennom vilt og vakkert vestlandsk fjellandskap, på det høyeste over 1300 meter:
Over toppen:
Breiskridsnosi?
Noen har overskudd av energi:
Vi kom frem til Drægo og ble tatt hjertelig i mot av gladguttene som hadde tatt Busteren til Drægo om morgen. Stampen var varmet opp og det skjedde så mye at jeg glemte å slå av kameraet (bør sees tom Ole B.):
Knut T, Eivind, Arne, Svein og Tore ankom, mens vi koste oss i stampen.
Etterhvert ble det middag (Eddie kan’kje koke ris og hadde kokt for lite) og kaffe med

Kvelden ble avsluttet med musikk på låven.
Vi våknet lørdag til et fantastisk vær, slukte frokosten og ga oss i vei mot Vasset og fjellet. Eivind og Ole B fisket forrett (25 flotte ørreter) til kveldens middag, noen koste seg i solen, mens Terje, Trond og Bjørn Tore gikk “Strupen” til Handadalen for å forsøke å redde en bro som var tatt av isen i vinter.
På vei opp Strupen:
Broen:
Broen var boltet til fjell på begge sider, slik at det ikke var mulig å dra den på land, men vi fikk tatt mål til ny bro, og koste oss i solen…

… før vi gikk ned igjen samme vei som vi kom opp:
Vel tilbake på tunet ble det grilling av pølser og den flotte fangsten ble klargjort for varmrøyking. Resten av helgen foregikk i vante former….regner jeg med..
3. juni – tid for å starte hjemreisen. Det er et godt stykke å sykle fra sentrum av Barcelona til flyplassen. Vi har derfor bestilt rom på et hotell nær flyplassen den siste natten, slik at sykkelturen på selve hjemreisedagen 4. juni bare blir ca. 4 km. Etter frokost i leiligheten syklet vi mot hotellet. Etter ca. 3 timer, en del leting og 28 km var vi fremme ved hotellet. Vi slappet av utenfor hotellet i det fine været før vi sjekket inn.

Det ble tid til en dusj før vi tok toget inn til Barcelona sentrum for å se Champions League finalen. Real Madrid vant 4 – 1. Ikke alle i Barcelona var glad for det.
4. juni – 4 km å sykle til flyplassen, pakking av sykler og hjemreise. Flyturen gikk greit, og sykkel og bagasje kom vel frem. For å slippe å bære sykkel og bagasje ut i bilen, ville jeg bruke en bagasjevogn. Men de står lenket sammen, og man må ha en 10-kroner for å få en vogn løs, og hvem kommer fra utlandet med 10 kronere i lommen. Kanskje vi nordmenn, men ikke utlendinger. En sped asiatisk dame som kom med samme flyet som meg og mye bagasje, stod helt hjelpeløs. Jeg kan ikke huske å ha sett tilsvarende opplegg på noen flyplasser i utlandet. Dette blir for dumt. Skjerp dere Avinor, og fjern denne lenkeordningen.
2. juni – feriedag i Barcelona. Herlig å starte dagen med en kopp kaffe og mokkabønner -null stress. I fint sommervær med sol og ca. 25 grader, brukte vi formiddagen i Barcelonas akvarium. 
Det var ok, men akvariet i Bergen er etter min mening bedre. Om ettermiddagen spaserte vi de 500 meterne fra leiligheten til stranden og badet i Middelhavet, før vi avsluttet dagen med middag i koselig restaurant bakgård.
1. juni – og for en morgen sett fra terrassen utenfor hotellrommet vårt.

Vi fylte vann på drikkeflaskene og startet på siste etappe mot Barcelona. Det ble etterhvert så mye trafikk på veien at vi valgte å ta tog den siste strekningen inn til Barcelona. Det ble likevel 47 km sykling i dag. Her venter vi på toget med veien til Barcelona i bakgrunnen.

Det ble bading i Middelhavet etter at vi hadde funnet leiligheten vi skulle bo i, og deretter en tur på La Rambla.
31. mai – nye ringeklokker fra Sykkel VM montert (video):
I dag hadde vi sett for oss en tung etappe med klatring over fjellene mellom Bot og Middelhavet. Vi fikk imidlertid et tips fra hotellverten om en nedlagt toglinje som var gjort om til sykkelvei. På den rullet vi 40 km slakt nedover, gjennom mange tunneler
og et fantastisk landskap

nesten helt ut til Middelhavet.
Kaffestopp på en nedlagt togstasjon.

Elven Ebro

I L’Ampolla møtte vi Middelhavet etter 61 km og feiret med et bad.
