Category: Ferie

Lucy, pusen vår liker ikke at vi reiser på ferie og legger seg på bagasjen og vil være med.

Hos Egon og kona på hotell Solaia skal vi bo i 1 uke.

Onsdag våknet vi til solskinn. En solid Solaia frokost smakte, før vi satte kursen mot skiløypene.

Fine forhold for ski…og for helt nødvendige væskeinntak.

Litt redusert tropp i forhold til tidligere år, men humøret på topp.

Flotte naturområder.

Uten mat og drikke….det er blitt torsdag, og vi spiste lunsj på Yak place.

Etter en flott dag på ski, var vi lette bytter for denne puben i Selva sentrum.

Middag må vi også ha, her på La Bula, og det er blitt fredag.

Det kunne være litt nifst å gå ut om kvelden i Selva, her en skummel type vi møtte på vei hjem fra La Bula:

Heldigvis kan vi unngå sånne typer neste år, for Egon har visstnok planer om å begynne med middagsservering.

Lørdag var det dårlig vær. Ut fra YR meldingene kom vi til at det minst dårlige været skulle komme i Terese Johaugs favoritt høydetreningsområde (Seiser Alm), så da dro vi dit.

Etter noen få turer i tåke og yr, var det lett å enes om lunsj innendørs:

….en god beslutning.

Etter lunsj var det null sikt i løypene og en fornøyd gjeng vendte nesen hjemover:

Søndag ble det buss tur til Bolsano:

…og det var den dagen.

Mandag var solen tilbake og tre av oss tok Sella Ronde, mot solen:

Som de fleste andre dagene, ble skidagen avsluttet med en hyggelig stund i Egons hule:

Undertegnede trynte’an siste dagen og røk et leddbånd i venstre tommel:

Etter 6 uker med gips og påfølgende opptrening, er tommelen igjen klar for nye skiturer 🙂

Vi har bevilget oss en uke ferie i Kroatia, et land der vi har hatt flotte ferieopplevelser tidligere. Komiza ligger på Vis, en liten øy i Adriaterhavet utenfor Split.

Kjedelig å vente på flyet til Split på flyplassen i Frankfurt….

…, men det hjelper med litt mat.

To forelskede trær i Split, hann treet til venstre.

På rusletur i Split….

…med servering.

Kos på takterrassen.

Klar for fergen til Vis.

Bilder av Split seaside.

Plutselig var vi 10 som ventet på å gå i land på Vis.

Onsdag våknet vi til varmt sommervær. Utsikt mot sjøen….

…utsikt mot land.

Eget smau og feriepus.

Night cup i Komiza Hills.

Moderne vikinger på tokt er snille.

Kirken St. Mary, også kalt “Piratess”, ble, i følge en legende, robbet av pirater på 1600 tallet. De stjal bl.a. et Madonna bilde. Når de skulle seile vekk med byttet, ville ikke båten rikke seg. Først etter at de hadde levert tilbake Madonna bildet, ville båten seile.

Haaland har gjort nordmenn populære i utlandet, erfarte vi på denne restauranten.

Der ingen skulle tru….

Fin tur vest for Komiza.

Sånn går det med kjerringer som ikke er snille.

Mannskapet får også sole seg.

Lørdag og koselig felles middag.

Stilig lyssatt kirke.

Flott bukett.

Fem uimotståelige.

Mandag = tid for å ta farvel med våre gode venner og hjemreise.

Katamaran fraktet oss trygt tilbake til Split. Kanskje det er mannen på kaikanten som har funnet meningen med livet.

Det ble tid til pizza i Split….

….før vi hastet mot flyet til Bergen.

Borte bra, men hjemme….? Pusen er i hvertfall ikke i tvil.

Takk for en fin ferie!!

Skiferien i Saalbach i fjor ga mersmak. I år reiste vi til Val Gardena, Italia. For Tor ble det i meste laget med skiferie til Mellom-Europa med 3 forskjellige grupper i fjor. I år reiste vi sammen alle de tre gruppene, hele 14 stykker tilsammen. Noen kjente hverandre godt fra før, noen kjente hverandre litt og noen kjente hverandre ikke i det hele tatt fra før. Nå kjenner vi hverandre alle sammen, og vi hadde en flott skiferie sammen, både i og utenfor skiløypene. Kanskje vi kan kalle ferien “Ski de Tor”.

Reisen fra Bergen til Val Gardena gikk fint. Trond var forventningsfull og koste seg tradisjonen tro, med en “Bloody Mary” på flyet.

I fem tiden var vi fremme på hotell Solaia i Val Gardena, der vi ble tatt vel i mot av Egon og Danielle, vårt sjarmerende vertskap.

Vi hentet ski, før vi spiste middag på nærmeste pizzeria.

Onsdagen ga oss en frisk start på skiferien, med kraftig vind og snøfokk.

Men vi fant oss løyper som lå i lé og hadde en fin dag på ski. Tilbake på hotellet, fristet det med en tur i svømmebassenget og badstuen, før vi spiste middag på La Bula. Der sluttet Tore, Tom og Erik seg til selskapet og vi hadde en kjempehyggelig middag sammen.

Torsdag våknet vi til et fantastisk vær og etter en solid frokost, var vi på plass i skiløypene. Vi delte oss i to grupper, den ene kjørte Sellaronda med solen (oransje) og den andre mot solen (grønn). Lunsj med fantastisk utsikt på Porta Vescovo i 2500 meters høyde.

Det ble middag torsdag kveld også, et fantastisk måltid på restaurant Sotriffer i Ortisei. Vi var ferdig å spise og i ferd med å avslutte måltidet da det skjedde noe uventet og litt skremmende. Plutselig hadde alle middagsgjestene fått hatt på og det ble avsunget en alvorlig medisinsk diagnose. Gjesten på enden av bordet ble så forskrekket at han ikke en gang klarte å reise seg.

Vi kom oss velberget ut av restauranten, bare for å bli skremt på nytt av denne is skulpturen.

De neste dagene koste vi oss i løypene rundt Val Gardena.

Mange tøffe typer var ute i løypene.

Lørdag var det “After ski” i 2500 meters høyde med rockekonsert og begeistrede fans på første benk.

Søndag tok noen av oss turen til Seiser Alm, et annet flott skiområde.

Mange oppturer…..

……ga oss fantastiske nedturer.

Her følte vi oss hjemme. Skyldtes det lukten mon tro….?

Uten mat og drikke duger helten ikke. Energilagrene ble fylt opp med velsmakende lunsjer og middager.

Noen av rettene jeg satte til livs….

….og som bidro til at jeg kom hjem 2 kg tyngre enn når jeg reiste (håper det er 2 kg muskler).

Gullguttene på vei hem…..

…. takker alle for en fantastisk flott og kjekk skiferie.