Category: Tour de Iberia

Det er 18. mai og jeg har akkurat passert under Askøybroen med Fjordlines Stavangerfjord på vei til Hirtshals.

I år har vi valgt å sykle Moseldalen i Tyskland, etter at vi hadde fullført Iberia rundt (Portugal og Spania) i fjor.

Reisen til og fra Moseldalen går med båt og tog, litt mer tidkrevende enn fly, men en fin måte å reise på.

Sykkelen på land i Hirtshals søndag morgen med Stavangerfjord i bakgrunnen:

Nå gjaldt det å finne togstasjonen, nei ikke den gamle..

…for tidlig…

…endelig den nye togstasjonen:

Toget tok meg til Tinglev, sør i Danmark, der jeg møtte Hans og Rolf.

En godt bevart hemmelighet; familien Tønder har et kloster her i grenseområdet mellom Danmark og Tyskland.

Vi syklet over grensen til Tyskland…

…og videre til Flensburg, klar for turens første ankomstøl:

Mandag gikk turen videre til Koblenz, der Mosel og Rhinen møtes, med tog. Vi brukte ettermiddagen til å sykle rundt i gamlebyen og besøke Deutsche Eck, med statuen av norgesvennen keiser Wilhelm:

Tirsdag startet med tog til Trier, utgangspunktet for sykkelturen. Veggmaleriet viser ruten vi skal sykle.

Flom og oversvømmelser sist helg preget fremdeles dalen, med mye vann og gjørme, og en del stengte sykkelveier.

En kraftig regnbyge gjorde oss gjennomvåt, men vasket samtidig vekk en del av gjørmen. Trygt fremme i Trittenheim fortjente vi en ankomstriesling.

Været bedret seg og vi fortsatte mot Traben-Trarbach og nye opplevelser. Båt på vei nedover Mosel må gjennom en sluse for å overvinne høydeforskjell.

1. Sluseporten bak båten er stengt og båten venter på at vannet i slusen trappes ned…

2. I riktig nivå åpnes sluseporten foran båten…

og båten kan passere.

Fugleliv langs elvebredden.

Torsdag på vei til Cochem, en bisamrotte sperrer veien.

Oversvømt park og sykkelvei.

Bratte vinmarker i begge dalsidene skal sikre høstens vinproduksjon.

Fredag til Winningen og turens beste middag, fersk asparges, skinke og smørbakte poteter.

Lørdag var vi tilbake i Koblenz, etter fem fine dager på sykkelsetet.

Vi hadde valgt den letteste løsningen, nemlig å sykle nedover Moseldalen. Mange syklister kom i mot oss, men de hadde el-sykkel.

Søndag var det tid for hjemreise. Først fra togstasjonen i Koblenz med tog til Kiel….

…og mandag med Color Line til Oslo.

Nå, tirsdag ettermiddag, er jeg på tur over fjellet med Bergensbanen, forfulgt av en “hund etter tog”:

Etter flere dager på reise, var det befriende å sette seg på sykkelen på togstasjonen i Bergen og sykle hjem til Sotra.

Sotrabroen og noen hundre meter nedover bakke gjenstår 💪😎

Sykkeltur i Tyskland – en positiv opplevelse 💪👏😊🇳🇴

Korona klarte heller ikke i år å stoppe oss fra sykkelferie, en liten uke på Jylland i Danmark. Vi møttes mandag 20. september i Hirtshals etter fergetur fra henholdsvis Larvik og Bergen.

Vi var fremme i Ålborg ca. 15:30, etter å ha tilbakelagt 68 km på sykkelsetet i litt regn og motvind. Ankomstølen smakte fortreffelig…

• 

…og det samme gjorde middagen.

Tirsdag gikk turen videre mot Viborg i regn og motvind. I Hobro spiste vi lunsj på café NOAH.

I sekstiden om ettermiddagen var vi fremme i Viborg etter 86 km og med stive bein.

Onsdag gjorde solskinn og lite vind etappen til Ikast på 52 km til en fornøyelse.

Om kvelden var vi på håndballkamp og så hjemmelaget, med tre norske spillere på laget, vinne over Nykøbing.

Møkkavær om torsdagen.

Vi valgte å ta toget til Århus. Der ble det først lunsj på kroen Peter Gift…

…etterfulgt av besøk på Aros museum, der bl.a. dette flotte maleriet av Nærøydalen malt i 1856 hang.

For å nå til Skagen på fredag, tok vi tog fra Århus til Hjørring og syklet derfra de siste 57 km til Skagen i medvind – en fornøyelse. Kvelden ble en fin opplevelse med middag på en fiskerestaurant med levende musikk.

Lørdag formiddag besøkte vi Danmarks nordligste punkt Grenen.

Flotte “knallerter”.

Deretter satte vi kursen mot Hirtshals i solskinn og motvind. Typisk situasjon underveis. Hans og Rolf diskuterer veivalget.

59 km senere var vi fremme i Hirtshals.

Etter en god middag og en god natts søvn, var det blitt søndag og vi kunne se tilbake på nok en fin sykkelferie med gode minner. Igjen var det tid for å ta farvel, Hans og Rolf til Larvik og jeg til Bergen, alle med Fjord Line.

Årets etappe av Tour de Iberia fra Valencia til Alicante er den syvende i rekken. Etappen er relativt kort, men med noen avstikkere opp i fjellene fra Benidorm blir det noen hundre kilometer på sykkelsetet i år også.

Hurra, hurra, hurra – Norwich. Opprykket til Premier League ble feiret med tapas og et glass rødvin i Valencia.

Søndag 5. mai 2019.

I leiligheten i Alicante ble det frokost med speilegg og bacon og morgenkaffe på takterrassen.

Det ble besøk av borgen og tid til et bad.

Lørdag 4. mai 2019.

Leiligheten i La Vila Joiosa lå i denne husrekken, med fin utsikt å nyte sammen med morgenkaffen.

Vi la bak oss siste del av årets Tour de Iberia etappe til Alicante og det måtte selvsagt markeres.

Fredag 3. mai 2019.

Tid for å rulle videre langs Solkysten i selskap med solen. Forbi Benidorm, på godt og ondt…..

….og alt for mange turister.

Den lille byen La Vila Joiosa tilbød en god benk å hvile seg på….

…og i den koselige byen endte dagens etappe, etter bare 22 km.

Torsdag 2. mai 2019.

Hviledag i Albir med sykkeltur tur til den pittoreske landsbyen ved El Castell de Guadelest. Mye oppover og mye svette underveis. Denne lille krabaten på 300 kg satte stor pris på å få slikke svettesaltet på leggene.

Påfyll av energi underveis.

Flott å komme frem til Guadelest og få slukket tørsten.

Idyllen ble brutt når vi oppdaget Rosenborg supportere på nabobordet.

Onsdag 1. mai 2019.

Dagen begynte med avsynging av “Internasjonalen” i stram giv akt. Etter frokost gikk vi opp på klippen Penon de Ifach. Det viste seg å være like populært som å gå til Preikestolen, kø opp og kø ned. Lokalbefolkningen var sånn passelig fornøyd.

Luftig på toppen.

Vel tilbake på sykkelsetet fortsatte vi 23 km til Albir.

Tirsdag 30. april 2019.

Det bodde mange engelskmenn på Kardemommeby hotellet, så det ble “english breakfast”

Dagens etappe bød på mye “opp og ned”. Vi var fornøyd når vi kom til Calp etter 46 km. Klippen Penon de Ifach ønsket velkommen.

En halvmeter pizza til middag falt i smak.

Mandag 29. april 2019.

Rolf er livredd for skjeggkre. Han pakker alt i tette plastposer som han komprimerer ved å sitte på dem, for at de skal ta lite plass.

Vi fortsatte langs Middelhavskysten på veier med lite trafikk, gjennom appelsinlunder, akkompagnert av vindsus og fuglekvitter.

Kroppen må ha pause og påfyll av energi.

Etter å ha tilbakelagt 63 km, ble det ankomstøl på syklist kaféen i Denia.

Vi fant et koselig Kardemommeby hotell og fikk testet svømmeferdighetene i Middelhavet.

Søndag 28. april 2019.

Klar for sykkeltur.

Vi startet sykkelturen med å sykle til Mestalla, hjemmebanen til Valencia, og kamp mot Eibar. Ingen stor fotballkamp, som Eibar vant 1-0, men en artig opplevelse. Det fikk heldigvis ingen alvorlige konsekvenser i form av represalier fra hjemmelagets supportere, at vi det første kvarteret heiet på bortelaget fordi vi trodde det det var Valencia. Valencia har hvite drakter.

Mye fint å se på vei ut av Valencia.

Vi stoppet for dagen i Cullare etter en flat etappe langs Middelhavskysten på 43 km.

Fredag 4. mai 2018.

Dagen er kommet for å starte hjemreisen, først 4 timer med buss til Barcelona:

hvor vi skal overnatte til i morgen.

Torsdag 3. mai 2018.

God start med frokost i leiligheten:

Et gammelt elveleie er gjort om til et grønt belte  (park), som går gjennom Valencia, med gangstier, sykkelstier, lekeplasser, fontener, trimapparater osv. Et flott område å være i for byens befolkning og turistene:

Etter en rolig tur på sykkelen, der vi bl.a. besøkte Valencias hjemmebane Mestalla:

myket vi opp våre stive lårmuskler med en liten løpetur og litt trim i det grønne:

Onsdag 2. mai 2018.

Feriedag i Valencia. Sol og 25°C. Sykkelen bragte oss rundt i byen forbi flotte broer og bygninger:

På bystranden ble det en frisk dukkert i Middelhavet  (Ja da, jeg vet vi er bleike, men vinteren har vært lang):

Og så ble det tid til å slappe av:

Tirsdag 1. mai 2018.

Arbeidernes dag og bare sjarmøretappen gjenstår til Valencia. Vi tråkket av gårde i sol og 14 °C:

Siste kaffestopp før Valencia. Guttungen feirer med en mild cigarillo:

I halv totiden var vi fremme i Valencia. Guttungen var fornøyd:

Mandag 30. april 2018.

Etter en god frokost, sa vi takk for oss til verten Pepe, på det koselige hotell Albin:

Motvinden var borte, og det var også bakkene. Turen gikk på småveier med lite trafikk, gjennom oliven- og appelsinlunder avløst av koselige småbyer. Syklingen gikk lett og når vi stoppet for dagen i byen Pucol, hadde vi lag bak oss 79 km.

Søndag 29. april 2018.

Årets hardeste etappe startet på kuperte småveier ut fra Peniscola, gjennom et pittoreskt landskap. Ganske raskt kom vi inn på grus- og betongveier med tildels svært grovt underlag:

Motvinden kom etterhvert opp i 10 m/s og vi måtte trø i nedoverbakkene. I den lille byen Benicassim ble vi enige om det var nok for dagen, selv om vi bare hadde syklet 57 km. På vei ut fra hotellet for å spise middag, kom vi over denne livlige gatefesten, artig:

Lørdag 28. april 2018.

Vårt hotell og rom i Deltebre:

Flott å tråkke rolig avgårde og kjenne stivheten fra gårsdagens etappe forsvinne fra beina. Artig bro på vei ut av Deltebre:

Fasinerende å sykle med store rismarker på begge sider, dyrket opp med bruk av milevis med grøfter og store og små vannkanaler, der vadefuglene fylte kråsen med alle slags godsaker:

Vi la Ebrodeltaet bak oss og etter 53 km var vi i Peniscola, en sjarmerende liten by med kos både på land og strand:

og en imponerende borg:

Fredag 27. april 2018.

Vi startet dagen rolig med laaaang frokost på hotellet:

Litt ablegøyer underveis:

Til lunch, sjømat i L’Ampolla:

Turen gikk videre langs Middelhavskysten, fra sykkelsti til strandsti:

 

Nå syklet vi inn i deltaet som er dannet ved utløpet av elven Ebro, på stille grusveier omgitt av våtmarksområder der fuglene priset våren:

Dagens etappe endte i Deltebre, en by midt inne i deltaet, etter 63 km.

Torsdag 26. april 2018.

En litt sen start i dag, men 10:30 var syklene pakket og vannflaskene fylt:

I fint sykkelvær, 22 °C og lite vind, gikk turen videre mot Tarragona. Historiske monumenter langs veien. Det til venstre er fra 1. århundre og står på FNs verdensarvliste:

 

Ut på ettermiddagen, etter 62 km, var vi fremme i Tarragona og tilbake til Middelhavet, flott syn:

Etter en god dusj på hotellet, gikk vi for å få oss litt mat. Vi fant en tapas bar som praktiserte omvendt spiseplikt. For hver tapas vi bestilte, måtte vi bestille et glass rødvin:

Vi var fornøyd etter 3 tapas.

Et slag biljard på hotellet:

Så var det tid for å hilse på Ole Lukkøye.

 

Onsdag 25. april 2018

Vi landet i Barcelona ca. kl. 12:30, etter en behagelig reise med Kjosbussen fra Bergen via Oslo. I to tiden var syklene sammenskrudd, sykkeltøyet kommet på og vi var klar for 6. etappe av Tour de Iberia. Fra venstre Hans (selvutnevnt kaptein, litt røff i kantene etter en tøff oppvekst på Efteløft, men rettferdig), i midten Rolf (kalt Guttungen pga sin unge alder, med et kulturelt tilsnitt fra sin oppvekst i et møblert hjem i Tønsberg) og til høyre Bjørn Tore (fotograf og altmuligmann, sterk og tilpasningsdyktig etter å ha vokst opp på Landås på 60-tallet).

Vi hadde valgt en rute litt inne i landet som startet med kraftig stigning opp til 500 m. Viktig å fylle på med vann og energi:

 

Midt i stigningen dukket denne idyllen opp. Hvorfor ikke en kaffepause, og en heftig diskusjon om??:

Vi gjorde oss ferdige med stigningen og turen gikk lett videre. Etter 620 høydemeter og 45 km, var vi fremme i Vilafranca del Penedes, aaaahh:

Vi hadde alle stått tidlig opp. Etter middag og ett glass rødvin, God natt 😎

3. juni – tid for å starte hjemreisen. Det er et godt stykke å sykle fra sentrum av Barcelona til flyplassen. Vi har derfor bestilt rom på et hotell nær flyplassen den siste natten, slik at sykkelturen på selve hjemreisedagen 4. juni bare blir ca. 4 km. Etter frokost i leiligheten syklet vi mot hotellet. Etter ca. 3 timer, en del leting og 28 km var vi fremme ved hotellet. Vi slappet av utenfor hotellet i det fine været før vi sjekket inn.

Det ble tid til en dusj før vi tok toget inn til Barcelona sentrum for å se Champions League finalen. Real Madrid vant 4 – 1. Ikke alle i Barcelona var glad for det.

4. juni – 4 km å sykle til flyplassen, pakking av sykler og hjemreise. Flyturen gikk greit, og sykkel og bagasje kom vel frem. For å slippe å bære sykkel og bagasje ut i bilen, ville jeg bruke en bagasjevogn. Men de står lenket sammen, og man må ha en 10-kroner for å få en vogn løs, og hvem kommer fra utlandet med 10 kronere i lommen. Kanskje vi nordmenn, men ikke utlendinger. En sped asiatisk dame som kom med samme flyet som meg og mye bagasje, stod helt hjelpeløs. Jeg kan ikke huske å ha sett tilsvarende opplegg på noen flyplasser i utlandet. Dette blir for dumt. Skjerp dere Avinor, og fjern denne lenkeordningen.

2. juni – feriedag i Barcelona. Herlig å starte dagen med en kopp kaffe og mokkabønner -null stress. I fint sommervær med sol og ca. 25 grader, brukte vi formiddagen i Barcelonas akvarium. 

Det var ok, men akvariet i Bergen er etter min mening bedre. Om ettermiddagen spaserte vi de 500 meterne fra leiligheten til stranden og badet i Middelhavet, før vi avsluttet dagen med middag i koselig restaurant bakgård.

1. juni – og for en morgen sett fra terrassen utenfor hotellrommet vårt.

Vi fylte vann på drikkeflaskene og startet på siste etappe mot Barcelona. Det ble etterhvert så mye trafikk på veien at vi valgte å ta tog den siste strekningen inn til Barcelona. Det ble likevel 47 km sykling i dag. Her venter vi på toget med veien til Barcelona i bakgrunnen.

Det ble bading i Middelhavet etter at vi hadde funnet leiligheten vi skulle bo i, og deretter en tur på La Rambla.

 

31. mai – nye ringeklokker fra Sykkel VM montert (video):

I dag hadde vi sett for oss en tung etappe med klatring over fjellene mellom Bot og Middelhavet. Vi fikk imidlertid et tips fra hotellverten om en nedlagt toglinje som var gjort om til sykkelvei. På den rullet vi 40 km slakt nedover, gjennom mange tunneler

og et fantastisk landskap

nesten helt ut til Middelhavet.

Kaffestopp på en nedlagt togstasjon.

Elven Ebro

I L’Ampolla møtte vi Middelhavet etter 61 km og feiret med et bad.

 

30. mai – tid for å bytte sykkel undikk. Rolf fikk Hans sin, jeg fikk Rolf sin og Hans fikk min. Nei, spøk til side. Med så lange dager på sykkelsetet er det viktig å unngå å bli sår i baken. Hans og Rolf bruker sykkel undikker som kastes etterhvert som de blir utslitt. Jeg bruker talkum og det har funket bra.

Dagens etappe startet i 25 °C, langt mer behagelig for sykling. Turen gikk gjennom flott og kupert natur- og kulturlandskap (video):

 

 

og endte i den lille byen Bot etter 54 km og 675 høydemeter.

29. mai – en god frokost ga oss energi til å fortsette mot Barcelona. Vi følger elven Ebro på veier med lite trafikk. Underveis måtte vi ta oss av et trafikkoffer. Vi hadde sett mange døde slanger så langt, men plutselig lå det en overkjørt slange i veien som fremdeles levde; – hva skulle vi gjøre? Vi motet oss opp og tok livet av slangen for å gjøre slutt på lidelsene  (barmhjertighetsdrap). Ingen kjekk opplevelse. Etter 40 km syklet vi inn i en sjarmerende by, Caspe og følgende fant sted (video):

Igjen en meget klok beslutning av kapteinen. Dagens etappe hadde gått gjennom kupert landskap og vært krevende. Vi fikk tid til å se oss om i Caspe, og ikke minst; jeg fikk presentert min Pop Quiz skjorte.